LEDET: Både Jørgen Ole Haslestad (t.v.) og Thorleif Enger (t.h.) satt i sjefstolen i den perioden da betalingene skal ha funnet sted. Her er Haslestad på vei inn i retten for å vitne i korrupsjonssaken der Enger ble dømt til fengsel i tre år for korrupsjon. Denne dommen er anket. Foto: Scanpix
LEDET: Både Jørgen Ole Haslestad (t.v.) og Thorleif Enger (t.h.) satt i sjefstolen i den perioden da betalingene skal ha funnet sted. Her er Haslestad på vei inn i retten for å vitne i korrupsjonssaken der Enger ble dømt til fengsel i tre år for korrupsjon. Denne dommen er anket. Foto: ScanpixVis mer

Aftenposten: Yara betalte 22 millioner i bestikkelser

Det delvis statseide selskapet betalte russiske forretningspartnere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dokumenter Aftenposten har fått tak i fra de såkalte Panama-papirene viser at Yara betalte store summer under bordet i perioden 2004 til 2009. Betalingene skal ha vært for å få kjøpe millioner av tonn med fosforgjødsel til langt under markedspris fra råvareleverandøren Eurochem i Russland.

Yara bestrider ikke opplysningene, men har nektet å stille til intervju om saken med begrunnelsen at dette ikke er ny informasjon.

«Yara har nulltoleranse for korrupsjon, og det er et grunnleggende prinsipp for oss. Vi har jobbet målbevisst for å komme til bunns i dette sakskomplekset og å rydde opp», skriver kommunikasjonsrådgiver Kristin Nordal i en e-post til Aftenposten.

Staten eier 36 prosent av Yara. Nest største eier er Folketrygdfondet, som eier seks prosent.

Rettsstrid I ett av dokumentene, en vitneforklaring fra mai 2014, redegjør en Eurochem-direktør for hvordan Yara innrømmet overfor dem at de betalte store beløp i bestikkelser. Det var det norske gjødselselskapet selv som presenterte dokumentasjon på hvordan dette ble gjort.
Det er en vitneforklaring fra en rettsprosess i Singapore som nagler Yara til korrupsjonen. Eurochem stevnet to av selskapets egne tidligere direktører for å få erstatning for tapene korrupsjonen deres har påført selskapet. Mot betaling skal disse ha solgt råvarer langt billigere enn markedspris.

I vitneforklaringen forteller en Eurochem-.direktør for hvordan Yara kontaktet dem og selv redegjorde for korrupsjonen. I følge Aftenposten var det Yara-sjef Jørgen Ole Haslestad som ringte.

- Yara har ikke bare innrømmet disse betalingene, de kontaktet faktisk EuroChem, innrømmet betalingene og la fram dokumentasjon, står det i vitneforklaringen.

Videre står det at det var Yara selv som dokumenterte korrupte betalinger til tre personer samt et selskap på Bahamas.

Egen gransking Bare seks uker før dette, i 2014, hadde Yara akseptert en bot på 295 millioner kroner for korrupsjon i Libya, India og Russland. Boten er norgeshistorien største foretaksbot.

Det var en ekstern gransking som Yara hadde bestilt som avdekket at det var betalt 15 millioner dollar i «uakseptable betalinger» via et datterselskap i Sveits. 2,6 millioner dollar (22 millioner kroner etter dagens kronekurs) av disse skal ha gått til de to salgsdirektørene for at Yara skulle få handle råvarer til under markedspris.
 
Haslestad henviser til Yara for kommentar, mens Thorleif Engers advokat Ellen Holager Andenæs sier dette er påstander som ikke er nye, og at Enger ikke har kjennskap til slike forhold.

Ifølge Aftenposten framkommer opplysningene om bestikkelsene av en rekke internasjonale rettsdokumenter, inkludert stevninger, kjennelser, vitneforklaringer og rettsreferater.

Mossack Fonseca Eurochem er en av Yaras største leverandører av nitrogen- og fosforgjødsel. Ifølge Aftenposten ringte Haslestad selv til Eurochems eier og fortalte at Yara-ledelsen hadde oppdaget såkalte urettmessige kommisjonsutbetalinger» via Yaras deleide datterselskap til to postboksselskaper i Karibia. Yara hadde oppdaget at selskapene var kontrollert av de to direktørene i Eurochem.

Begge de to postkasseselskapene står på kundelisten til det panamabaserte advokatfirmaet Mossack Fonseca. Til sammen 11 millioner dokumenter er lekket fra firmaet, i en sak som har fått navnet Panama-papirene.

Det var avisa Suddeutche Zeitung som fikk tilgang på dokumentene og delte dem med rundt 100 medier verden over.

Dagbladet kommer med mer