Åge er sikkerhetstiltaket

RUDSTAD/ÅSTA (Dagbladet): Drøye åtte måneder etter Åsta-ulykken er togekspeditør Åge Fossengen (38) og hans kolleger det eneste nye sikkerhetstiltaket i funksjon på Rørosbanen. Åge i campingvogna er øynene som skal forsikre seg om at togene ikke kjører mot rødt stoppsignal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en campingvogn på Rudstad stasjon sitter trafikkstyrer Fossengen og venter på tog. Togene tar ikke på passasjerer på Rudstad. Stasjonbygningen er revet.

To jernbanespor side om side på den lange sletta er det eneste stedet mellom Hamar og Rena der to tog kan møtes. Åge er alene. Rudstad er øde og stille, litt spøkelsesaktig.

Her sto tog 2369 4. januar i år. Klokka 13.08 forlot det stasjonen. Klokka 13.12.35 støtte det sammen med tog 2302 på Åsta, noen få kilometer lenger nord. 19 mennesker omkom.

Én barriere

4. januar var det ingen som sto på Rudstad stasjon for å forsikre seg om at toget kjørte på grønt signal. Åges arbeidsgiver, Jernbaneverket (JBV), trakk den foreløpige konklusjonen at toget som sto på Rudstad kjørte mot rødt lys. Sintef gransker nå om anlegget kunne ha gitt toget grønt signal ved en feil.

Det ble klart for alle at det bare fantes én barriere som kunne forhindret Åsta-ulykken. Lover og forskrifter forlanger minst to. Dersom signalanlegget sviktet eller toget kjørte mot rødt, fantes ingen måte å avverge katastrofen på. Derfor forlangte Jernbanetilsynet at noe omgående ble gjort på Rørosbanen. JBV bemannet stasjonene igjen. Den automatiske sikkerheten lar vente på seg.

Ingen automatiske barrierer er bygd ut på Rørosbanen siden Åsta-ulykken. I stedet er jernbanen tilbake til den gamle manuelle driftsformen. Det er den samme måten NSB framførte tog på for 150 år siden.

Åge Fossengens jobb er å være den andre barrieren mot katastrofen.

- Dette er togdrift med det gode, gamle systemet, sier han.

Som andre jernbanefolk er Åge opptatt av å få vite hva som skjedde 4. januar.

- Tida etter Åsta-ulykken har vært en utfordring for alle som jobber på jernbanen. Alle venter på svarene om hva som skjedde, sier Åge Fossengen.

Tiltakene

  • ATC (Automatisk togstopp)
kunne trolig ha stoppet ulykkestogene. Et slikt ATC-anlegg er nå installert på Rørosbanen, men ikke satt i drift.

- Det foregår nå et arbeid med å dokumentere sikringsanlegget overfor Jernbanetilsynet. Når det er gjort, kan alle være trygge på at anlegget fungerer slik det skal, sier trafikkleder Øyvind Brustad ved JBVs Region Nord.

ATC settes trolig ikke i drift før februar 2001.

  • LYDALARM:
JBV har fattet et prinsippvedtak om at det på alle togledersentraler i landet skal innføres akustiske alarmer som varsler om at tog passerer stoppsignaler. Det er uvisst når de vil finnes i praksis.

En slik alarm ville trolig gitt toglederen flere minutter til å forsøke å stoppe ulykkestogene 4. januar .

  • TOGRADIO/MOBILTELEFON:
Mobiltelefon er fremdeles den eneste måten å få kontakt med lokfører på Rørosbanen. Lydalarmen har ingen verdi som sikkerhetsbarriere, dersom toglederen ikke er garantert kontakt med togene. JBV vil nå betale for å bygge ut mobiltelefonnettet langs strekninger uten togradio, for å gjøre mobilsamband til et nødsamband.

Mobiltelefonen benyttes i dag som et praktisk hjelpemiddel i togframføringen, men regnes ikke av lokførere og togledere som en del av sikkerheten.

Dundrer forbi

Åges jobb er å styre kryssingen av to tog på den ensporete banen. Først får han telefonmelding fra Hamar og Rena om at det er tog på vei til Rudstad. Han melder at han er klar til å ta imot togene. Ved hjelp av stillverket i et lite skur gir han grønt lys til det nordgående lokaltoget. Det sørgående fjerntoget får rødt.

Tyfonene gjaller i horisonten, bommen plinger og går ned. Lokaltoget ruller inn i det avvikende sporet. Åge gir grønt signal til det sørgående.

Så dundrer det forbi i 80 km/t. Brølet og lufttrykket slår mot oss.

Åge vinker.

Så stiller han om signalene igjen, tar fram en liten hvit skive med en grønn ring, og holder det opp for lokaltogets lokfører. Utkjørssignalet lyser grønt når toget akselererer mot Rena. Kryssingen var trygg og effektiv.

Klokka er 13.11. Nøyaktig slik skulle de to ulykkestogene ha passert hverandre 4. januar. Det skjedde ikke.

- Jeg har full tiltro til signalanlegget og sikkerhetssystemet. Ellers kunne jeg ikke ha hatt denne jobben. Jeg stoler på anlegget til det motsatte er bevist, sier Åge Fossengen.

<RUSTAD 5. SEPTEMBER 2000 :ÅGE Fossengen styrer trafikken på Rustad stasjon.