KRIGSHELT:  Det ble en spesiell dag for Gunnar Sønsteby da Oslos gater igjen var fylt opp med tyske soldater i forbindelse med innspillingen av filmen om Max Manus. Sammen med Manus var Sønsteby Norges største krigshelt. Foto: Lise Åserud / SCANPIX
KRIGSHELT: Det ble en spesiell dag for Gunnar Sønsteby da Oslos gater igjen var fylt opp med tyske soldater i forbindelse med innspillingen av filmen om Max Manus. Sammen med Manus var Sønsteby Norges største krigshelt. Foto: Lise Åserud / SCANPIXVis mer

Agent Nr.24s meritter

Julius Kjakabråten var dekknavnet som gjorde Gunnar Sønsteby til hele Norges Agent Nr. 24.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
 HEDRET:  Gunnar Sønsteby var Norges høyest dekorerte borger. Her får han utdelt diplom og medalje etter å ha blitt utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Overrekkelsen ble foretatt av kansellisjef Egil Vindorum (tv.) i Oslo Militære Samfund. Foto: Berit Roald / SCANPIX
HEDRET: Gunnar Sønsteby var Norges høyest dekorerte borger. Her får han utdelt diplom og medalje etter å ha blitt utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Overrekkelsen ble foretatt av kansellisjef Egil Vindorum (tv.) i Oslo Militære Samfund. Foto: Berit Roald / SCANPIX Vis mer
 OSLO-GJENGEN:  Under krigens siste dager ledet Gunnar Sønsteby Oslo-gjengen. Foto: Privat.
OSLO-GJENGEN: Under krigens siste dager ledet Gunnar Sønsteby Oslo-gjengen. Foto: Privat. Vis mer
 PÅ AKERSHUS FESTNING:  Kjakan deltok i offisielle markeringer på frigjøringsdagen de fleste av sine etterkrigsår. Her har han lagt ned en krans på stedet der nordmenn ble henrettet på Akershus Festning.
Foto: Morten Hvaal / NTBscanpix
PÅ AKERSHUS FESTNING: Kjakan deltok i offisielle markeringer på frigjøringsdagen de fleste av sine etterkrigsår. Her har han lagt ned en krans på stedet der nordmenn ble henrettet på Akershus Festning. Foto: Morten Hvaal / NTBscanpix Vis mer
 I 94:  Også i 1994 var Sønsteby tilbake på henrettelsesstedet på festningen i Oslo. Det var et viktig sted for ham, med den sterke påskriften: De kjempet de falt de gav oss alt.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
I 94: Også i 1994 var Sønsteby tilbake på henrettelsesstedet på festningen i Oslo. Det var et viktig sted for ham, med den sterke påskriften: De kjempet de falt de gav oss alt. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer
 VETERANER FRA FEM LAND:  I 1969 var Sønsteby i London i forbindelse med premieren på D-dag-filmen Den lengste dagen. Der var han sammen med krigsveteraner fra fem forskjellige europeiske land. Fra v: franske R. Cocteau, kjent som "kommandør Gallois", motstandsmannen Gunnar Sønsteby, den franske skuespiller Irina Demick, danske Jens Lillesund, som grunnla den danske motstandsgruppen"holger Danske" og K.R. de Pons, visepresident i forbundet til den nederlandske motstandsbevegelsen. Foto:  UPI / NTBscanpix
VETERANER FRA FEM LAND: I 1969 var Sønsteby i London i forbindelse med premieren på D-dag-filmen Den lengste dagen. Der var han sammen med krigsveteraner fra fem forskjellige europeiske land. Fra v: franske R. Cocteau, kjent som "kommandør Gallois", motstandsmannen Gunnar Sønsteby, den franske skuespiller Irina Demick, danske Jens Lillesund, som grunnla den danske motstandsgruppen"holger Danske" og K.R. de Pons, visepresident i forbundet til den nederlandske motstandsbevegelsen. Foto: UPI / NTBscanpix Vis mer
 HEDRET:  Sønsteby mottok en rekke utmerkelser. Her er han i 1993 da han mottok Forsvarsministerens skjold fra Forsvarsminister Johan Jørgen Holst. Foto: Foto: Rune Petter Næss / NTBscanpix
HEDRET: Sønsteby mottok en rekke utmerkelser. Her er han i 1993 da han mottok Forsvarsministerens skjold fra Forsvarsminister Johan Jørgen Holst. Foto: Foto: Rune Petter Næss / NTBscanpix Vis mer
 ALLTID ENGASJERT:  Her er Gunnar Sønsteby fotofgrafert på 70-årsdagen sin. Kjakan beholdt sitt engasjement også ut i pensjonsttilværelsen, og var svært aktiv ved Norges Hjemmefrontsmuseum i pensjonisttida. Foto: Eystein Hanssen / NTBscanpix
ALLTID ENGASJERT: Her er Gunnar Sønsteby fotofgrafert på 70-årsdagen sin. Kjakan beholdt sitt engasjement også ut i pensjonsttilværelsen, og var svært aktiv ved Norges Hjemmefrontsmuseum i pensjonisttida. Foto: Eystein Hanssen / NTBscanpix Vis mer
SAMLET IGJEN:  I 1995 kjørte de gamle heltene igjen Kongeruta i åpen bil. 50 år tidligere kjørte de kong Haakon til slottet etter at Oslo og Norge igjen hadde blitt fritt. Max Manus sitter foran til høyre med uniform og maskinpistol, mens Sønsteby sitter i baksetet. Foto: Geir Bølstad/Dagbladet
SAMLET IGJEN: I 1995 kjørte de gamle heltene igjen Kongeruta i åpen bil. 50 år tidligere kjørte de kong Haakon til slottet etter at Oslo og Norge igjen hadde blitt fritt. Max Manus sitter foran til høyre med uniform og maskinpistol, mens Sønsteby sitter i baksetet. Foto: Geir Bølstad/Dagbladet Vis mer
 PÅ FILM:  På sine gamle dager fikk Kjakan igjen se seg selv på film. Her møter han og kona Anne-Karin skuespiller Knut Joner, som portretterte Sønsteby i storfilmen Max Manus. Foto: Lise Åserud / SCANPIX
PÅ FILM: På sine gamle dager fikk Kjakan igjen se seg selv på film. Her møter han og kona Anne-Karin skuespiller Knut Joner, som portretterte Sønsteby i storfilmen Max Manus. Foto: Lise Åserud / SCANPIX Vis mer

Da krigshandlingene var slutt i 1940, tok de fleste nordmenn seg til takke med nederlaget, og dro hjem igjen til hverdagen.  Gunnar Sønsteby nektet å se at kampen skulle være tapt. Allerede på høsten 1940 var han i gang med ulike typer motstandsarbeid i Oslo. Etter å ha krysset grensa flere ganger med viktige informasjoner - og nærmest mast seg innpå britenes etterretningstjeneste i Stockholm - greide Sønsteby til slutt å få overtalt en britisk kontaktmann til å slippe ham inn i varmen.

"Nr. 13" opptatt
Da hadde han i mellomtiden rukket å sitte et par måneder i svensk varetekt, etter å ha blitt tatt ved grensa under et forsøk på å smugle et stort pengebeløp. I slutten av mars 1942 satt han i David Rings leilighet i Stockholm. De to planla hvilke aktiviteter han skulle sette i gang med når han kom tilbake til Norge. «..og da det meldte seg spørsmål om hvilket kodenummer jeg skulle arbeide under i Oslo, ba jeg først om å få nr. 13... Men 13 var opptatt, og enden på visen ble at jeg skulle kalle meg «Nr.24»...Jeg var blitt «Agent nr. 24», og var nettopp fylt 24 år!», erindret han da boka «Rapport fra Nr.24» kom ut i 1960.

Julius Kjakabråten
En av de større begivenhetene dette året, var at Kjakan Sønsteby overfalt Norges Bank i Oslo og fikk med seg originale trykkplater — slik at den norske regjeringen i London kunne framstille sine egne sedler. I boka «Bak Rapportene» fra 1985 forteller han om hvordan han fikk sitt karakteristiske tilnavn: «Vi skiftet ofte navn, men vanligvis brukte vi samme fornavn.  En gang skjedde det at Per Mørland og jeg hadde valgt samme etternavn — det var da vi bodde på Kvinneklinikken. Der ble vi kalt for Knudsen 1 og Knudsen 2 Senere forhandlet vi som regel med hverandre før vi valgte navn til legitimasjonskortene våre. I denne perioden brukte jeg ofte fornavnet Hans, men fikk etter hvert tilnavnet «Kjakan». Det oppsto da jeg en gang i Sverre Ellingsens tid — på spøk — kalte meg Julius Kjakabråten, mens han til gjengjeld ble kalt for Tyttebærbråten.  Etter hver ble det til Umulius Kjakabråten, senere Bråten og til slutt bare Kjakan.»

Mange dekknavn
På kartotekkortet hans i Kompani Linge, står det føyd til i parentes: «Alias Krog, Brock, Borgersen and Frost.  Alias «Kjakan», «Hans».» Det holdt på å gå galt under et heftig sammenstøt med Gestapo i mai 1943, og Agent 24 fant det tryggest å søke dekning for ei stund på den andre siden av svenskegrensa. Den 28. mai 1943 befant Sønsteby seg i London, der hans videre krigskarriere skulle bestemmes. «Jeg var nå blitt «private» eller menig Fjeld i Norwegian Forces i United Kingdom, fikk min Soldiers Service Book påstemplet Erling Fjeld, født 1.3. 1916, og «Duration», som jeg tolket til å bety at jeg skulle være i styrkene til krigen var slutt", skriver han i "Bak rapportene".

Tilbake til Norge
Det til treningsleir i det skotske høylandet, der han sammen med 25-30 landsmenn fikk opplæring som spesialsoldat og etterretningsmann. Da han i slutten av november 1943 kom tilbake til Norge og landet med fallskjerm i Kongsbergtraktene, var det som aksjonssjef for Hjemmefrontledelsen og sjef for Oslogjengen. Tyskerne registrerte hurtig at en fryktet motstander var tilbake i Oslo.  I store annonser lokket Gestapo med en belønning på astronomiske 100 000 kroner for opplysninger som førte til at han ble tatt.  En gammel venn av ham forsøkte å angi ham, men ble avslørt som angiver i tide.

Dramatisk 1944
Året som fulgte skulle bli preget av en lang rekke sabotasjeaksjoner og andre aksjoner rettet mot Gestapo og den tyske okkupasjonsmakta. 18. mai ble Arbeidsmobiliseringens kontor i Akersgata 55 spreng i lufta — med kartotek og lister over tusenvis av unge nordmenn som skulle innkalles til tysk militærtjeneste.
17. juni sprengte Kjakan og Oslogjengen sorteringsmaskina for mobiliseringskort hos Norske Folk.
9. august ble en lastebil med 75 000 rasjoneringskort ranet på åpen gate i Oslo.
27. august
gikk Arbeidsmobiliseringens avdeling i Parkveien 8 i lufta.
17. september utførte gruppa en sprengning som etterlot store skader på Kongsberg Våpenfabrikk.
1. oktober
ble oljelageret på Vakuum Pil på Sørenga sprengt.
14. mars 1945
ble NSBs administrasjonsbygg ødelagt av en voldsom eksplosjon.