Da krigshandlingene var slutt i 1940, tok de fleste nordmenn seg til takke med nederlaget, og dro hjem igjen til hverdagen.  Gunnar Sønsteby nektet å se at kampen skulle være tapt. Allerede på høsten 1940 var han i gang med ulike typer motstandsarbeid i Oslo. Etter å ha krysset grensa flere ganger med viktige informasjoner - og nærmest mast seg innpå britenes etterretningstjeneste i Stockholm - greide Sønsteby til slutt å få overtalt en britisk kontaktmann til å slippe ham inn i varmen.

"Nr. 13" opptattDa hadde han i mellomtiden rukket å sitte et par måneder i svensk varetekt, etter å ha blitt tatt ved grensa under et forsøk på å smugle et stort pengebeløp. I slutten av mars 1942 satt han i David Rings leilighet i Stockholm. De to planla hvilke aktiviteter han skulle sette i gang med når han kom tilbake til Norge. «..og da det meldte seg spørsmål om hvilket kodenummer jeg skulle arbeide under i Oslo, ba jeg først om å få nr. 13... Men 13 var opptatt, og enden på visen ble at jeg skulle kalle meg «Nr.24»...Jeg var blitt «Agent nr. 24», og var nettopp fylt 24 år!», erindret han da boka «Rapport fra Nr.24» kom ut i 1960.