Da krigshandlingene var slutt i 1940, tok de fleste nordmenn seg til takke med nederlaget, og dro hjem igjen til hverdagen. Gunnar Sønsteby nektet å se at kampen skulle være tapt. Allerede på høsten 1940 var han i gang med ulike typer motstandsarbeid i Oslo. Etter å ha krysset grensa flere ganger med viktige informasjoner - og nærmest mast seg innpå britenes etterretningstjeneste i Stockholm - greide Sønsteby til slutt å få overtalt en britisk kontaktmann til å slippe ham inn i varmen.
"Nr. 13" opptatt
Da hadde han i mellomtiden rukket å sitte et par måneder i svensk varetekt, etter å ha blitt tatt ved grensa under et forsøk på å smugle et stort pengebeløp. I slutten av mars 1942 satt han i David Rings leilighet i Stockholm. De to planla hvilke aktiviteter han skulle sette i gang med når han kom tilbake til Norge. «..og da det meldte seg spørsmål om hvilket kodenummer jeg skulle arbeide under i Oslo, ba jeg først om å få nr. 13... Men 13 var opptatt, og enden på visen ble at jeg skulle kalle meg «Nr.24»...Jeg var blitt «Agent nr. 24», og var nettopp fylt 24 år!», erindret han da boka «Rapport fra Nr.24» kom ut i 1960.
Julius Kjakabråten
En av de større begivenhetene dette året, var at Kjakan Sønsteby overfalt Norges Bank i Oslo og fikk med seg originale trykkplater — slik at den norske regjeringen i London kunne framstille sine egne sedler. I boka «Bak Rapportene» fra 1985 forteller han om hvordan han fikk sitt karakteristiske tilnavn: «Vi skiftet ofte navn, men vanligvis brukte vi samme fornavn. En gang skjedde det at Per Mørland og jeg hadde valgt samme etternavn — det var da vi bodde på Kvinneklinikken. Der ble vi kalt for Knudsen 1 og Knudsen 2 Senere forhandlet vi som regel med hverandre før vi valgte navn til legitimasjonskortene våre. I denne perioden brukte jeg ofte fornavnet Hans, men fikk etter hvert tilnavnet «Kjakan». Det oppsto da jeg en gang i Sverre Ellingsens tid — på spøk — kalte meg Julius Kjakabråten, mens han til gjengjeld ble kalt for Tyttebærbråten. Etter hver ble det til Umulius Kjakabråten, senere Bråten og til slutt bare Kjakan.»
Mange dekknavn
På kartotekkortet hans i Kompani Linge, står det føyd til i parentes: «Alias Krog, Brock, Borgersen and Frost. Alias «Kjakan», «Hans».» Det holdt på å gå galt under et heftig sammenstøt med Gestapo i mai 1943, og Agent 24 fant det tryggest å søke dekning for ei stund på den andre siden av svenskegrensa. Den 28. mai 1943 befant Sønsteby seg i London, der hans videre krigskarriere skulle bestemmes. «Jeg var nå blitt «private» eller menig Fjeld i Norwegian Forces i United Kingdom, fikk min Soldiers Service Book påstemplet Erling Fjeld, født 1.3. 1916, og «Duration», som jeg tolket til å bety at jeg skulle være i styrkene til krigen var slutt", skriver han i "Bak rapportene".
Tilbake til Norge
Det til treningsleir i det skotske høylandet, der han sammen med 25-30 landsmenn fikk opplæring som spesialsoldat og etterretningsmann. Da han i slutten av november 1943 kom tilbake til Norge og landet med fallskjerm i Kongsbergtraktene, var det som aksjonssjef for Hjemmefrontledelsen og sjef for Oslogjengen. Tyskerne registrerte hurtig at en fryktet motstander var tilbake i Oslo. I store annonser lokket Gestapo med en belønning på astronomiske 100 000 kroner for opplysninger som førte til at han ble tatt. En gammel venn av ham forsøkte å angi ham, men ble avslørt som angiver i tide.
Dramatisk 1944
Året som fulgte skulle bli preget av en lang rekke sabotasjeaksjoner og andre aksjoner rettet mot Gestapo og den tyske okkupasjonsmakta. 18. mai ble Arbeidsmobiliseringens kontor i Akersgata 55 spreng i lufta — med kartotek og lister over tusenvis av unge nordmenn som skulle innkalles til tysk militærtjeneste.
17. juni sprengte Kjakan og Oslogjengen sorteringsmaskina for mobiliseringskort hos Norske Folk.
9. august ble en lastebil med 75 000 rasjoneringskort ranet på åpen gate i Oslo.
27. august gikk Arbeidsmobiliseringens avdeling i Parkveien 8 i lufta.
17. september utførte gruppa en sprengning som etterlot store skader på Kongsberg Våpenfabrikk.
1. oktober ble oljelageret på Vakuum Pil på Sørenga sprengt.
14. mars 1945 ble NSBs administrasjonsbygg ødelagt av en voldsom eksplosjon.
