Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Agent Wallraff

Günter Wallraff (60) er forbildet for avslørende journalistikk i Europa. Nå blir han igjen hengt ut for angivelig å ha arbeidet for den østtyske spionasjetjenesten Stasi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): - Jeg har gjennomlevd en psykologisk tortur de siste dagene. Dette er forsøk på å myrde meg med gamle rykter som er varmet opp igjen, sier den tyske forfatteren og journalisten til Dagbladet om spionbeskyldningene som settes fram med krigstitler i søsteravisene Die Welt / Berliner Morgenpost og med litt mer beskjeden typografi i Springers flaggskip Bild. Wallraff ser oppslagene som enda en hevnaksjon fordi han infiltrerte Bild for 26 år siden. Under dekknavnet Hans Esser fikk han jobb ved Bild-redaksjonen i Hannover. Han dokumenterte avisas journalistiske metoder i 1970-åra. Det tok år før Bild kom seg etter avsløringene.

Allerede i 1992 ble Wallraff beskyldt for å ha arbeidet for Stasi. Han ble reinvasket i retten. I 1998 kom påstandene om at han hadde vært agent med dekknavnet «IM Wagner». Det nye og alvorlige denne gangen er at Springer-forlagets spionjegere har fått tak i et kartotekkort med Wallraffs eget navn og fødselsdato og med registreringsnummer XV/485/68. Tallet 68 betyr at Wallraff angivelig ble rekruttert i 1968.

INNHOLDET I DE

fire rapportene som Wallraff skal ha overlevert sine oppdragsgivere for over 30 år siden, er tynne greier for en forkledningskunstner som har solgt millioner av bøker om Bild-journalist Esser og om den tyrkiske fremmedarbeideren «Ali Levente». Det mest spennende er et møte mellom Wallraff og en angivelig Stasi-medarbeider, «IM Friedhelm» alias «Dr. Gundlach», på jernbanerestauranten ved Københavns hovedbanegård 17. desember 1971. Der skal Wallraff ha fortalt Gundlach om et brev han hadde fått fra en student som hadde deltidsjobb på en restaurant i Hamburg der daværende forsvarsminister Helmut Schmidt var blant gjestene. Studenten tilbød seg å operere som en slags agent for Wallraff og samle inn opplysninger om Schmidt. Mens Springers spionjegere er sikre på at Dr. Gundlach var en kynisk Stasi-spion, var han for Wallraff en journalistvenn fra Rostock.

SPIONJEGERNE SITERER

i det hele tatt det som passer fra arkivmaterialet de har hatt tilgang til. De hopper over Stasi-offiserenes sukk over at Wallraff aldri ble den kilden de hadde håpet på. «Han leverte ikke varer som sto i stil med hans muligheter.» «Han utviklet seg ikke i ønsket marxistisk-leninistisk retning,» heter det i Wallraff-dossieret. På den annen side sa offiserene seg fornøyde med at hans bøker angivelig ga retning til kampen mot ABC-våpen i Vest-Tyskland.

WALLRAFF-SAKEN

har paralleller til den henlagte spionsiktelsen mot Stein Viksveen, Stavanger Aftenblads Brussel-korrespondent som skulle ha vært Stasi-kilden «Lanze». Utpekte føringsoffiserer har forklart at de møtte nordmannen med falsk identitet under dekke av å være fredsforkjempere i DDR. De gode hjelperne som Wallraff møtte da han lette etter opplysninger om tyske krigsforbrytere i innenriksdepartementets arkiv i Øst-Berlin, fortalte aldri at de hadde flere arbeidsgivere. Som Viksveen hevder Wallraff at Stasi må ha registrert ham uten hans vitende og deretter arkivert rapporter i hans navn.

- Jeg var nok naiv, selv om jeg føler at det var jeg som utnyttet DDR-funksjonærene og ikke omvendt. Jeg var ingen DDR-tilhenger, men som mange på slutten av 60-tallet hadde jeg illusjoner om at regimet kunne reformeres i menneskelig retning, sier Wallraff. Som Lanze ved et par anledninger ble også Wallraff alias «Wagner» stemplet som mulig vestlig agent som spredte rein desinformasjon. Wallraff har betegnet seg selv som «agent i sannhetens tjeneste». Han var neppe enkel å innordne i Stasis system.

Etter at amerikanerne nå har sendt tilbake til Tyskland arkivene som inneholder et par hundre tusen virkelige navn på agenter og ofre for Stasi - de såkalte Rosenholz-arkivene - blir Wallraff ikke den siste som henges ut som påstått Stasi-agent.

I DENNE

situasjonen støtter Wallraff kravet om full åpenhet og en sannhetskommisjon til å vurdere innholdet i arkivene etter Stasi.

Alternativet er en fortsatt klappjakt på virkelige og innbilte spioner. Ingen kan bli straffet ved en domstol så lang tid etter at Stasi ble nedlagt. Men det eksisterer nok materiale, løgn som sannhet, til å trekke flere navn enn Günter Wallraffs ned i søla.