Agenten og redaktøren

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Journalistens kritiske distanse er det eneste holdbare utgangspunkt når de oppsiktsvekkende sakene eksploderer i vårt lands offentlige ansikt. Det er da virkeligheten som presenteres for oss, skal etterprøves.
  • Det liker VGs politiske redaktør dårlig, og mer enn antyder at det er dårlig skjult misunnelse som ligger bak Dagbladets engasjement. Vi har skrevet det før, og vi gjentar det gjerne: VG fortjener all honnør for den profesjonelle måten Lamark ble behandlet på før saken «sprakk». Men dersom en slik kontakt fører landets største avis inn i et totalt ukritisk forhold til Lamarks fantasifulle historier, er det mindre grunn til fortsatt å gi rosende kollegiale klapp på skulderen.
  • Vi oppsummerer gjerne: Lamarks giftige beskyldninger om en spion i Jaglands krets fortjener et skarpt og kritisk søkelys. Like stor grunn er det til å etterprøve agentens påstander om drap, ikke minst når dette ser ut til å være fri fantasi. Eller for å låne Utenriksdeparmentets karakteristikk: «Helt meningsløst». Og det er grunn til å sperre øynene opp når Svein Lamark påstår at POT er uinteressert i ulovlig etterretningsvirksomhet her i landet, bare det er CIA som står bak. Et «alvorlig lovbrudd», ifølge Riksadvokaten. Helt uten interesse er det vel heller ikke at selve bokas navn, «Kodenavn Havmåke», viser seg å være bygd på en fantasifull misforståelse.
  • Hver av disse sakene er spennende nok i seg selv. Her trengs såvisst ikke misunnelsens drivkraft for å pirre journalistinstinktene. Dersom VGs politiske redaktør mener dette er uinteressant, er det selvsagt helt greit for oss. Men da er det virkelig grunn til å spørre om hvilke bånd det er mellom agent og redaktør.

Sjelden har vi sett et klarere behov for å ta i bruk slike grunnleggende presseholdninger enn etter utgivelsen av dobbeltagent Svein Lamarks bok «Kodenavn Havmåke». Ikke bare roper bokas sensasjonelle påstander på aktiv journalistikk, men vi må dessuten tilbake til Treholt-saken før vi finner en spionsak med større konsekvenser enn Lamarks dobbeltspill. Da er en journalists fremste oppgave å etterprøve Lamarks noe spesielle forhold til virkeligheten, slik vi da også har gjort her i avisa.