Agurknyhetene gjør sommeren til en årstid over gjennomsnittet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AGURKNYHETER er en sterkt undervurdert pressesjanger. Det alt for lite av den. Og dessuten er den ikke det du tror. For hver gang en personasje med et offensivt dimensjonert selvbilde – for eksempel en oppskrytt fotballtrener, en underkjent byråkrat eller en politiker som har fått en stemme for mye – blir gjenstand for ørlite annerledes omtale enn hvis han selv skulle sagt det selv, så er det en «agurknyhet». Men det er det ikke. Dessverre, hadde jeg nær sagt. For i motsetning til de trøtte sakene som ufortjent avfeies som en agurknyhet, så er en riktig agurknyhet noe av det fineste du får. I hvert fall noe av det morsomste.

DE RIKTIGE PERLENE blant agurknyhetene er rett og slett det som gjør sommeren til en årstid over gjennomsnittet, for det er om sommeren de helst kommer. Da har alle trøtte journalister reist på ferie og leserne blir spart for de enda trøttere historiene som de ellers gjesper over, og inn i spaltene feier sommervikarer med betydelig pågangsmot og enda større begeistring over de mest aparte fenomener og hendelser. Det er kanskje drøyt å påstå at det er agurknyhetene som gjør livet verdt å leve, med mindre du er sommervikarer i en avis, da, men de gjør i hvert fall livet triveligere.

BEGREPET HAR utgangspunkt i at sommervikarene i avisredaksjonene ble sendt på torget for å sjekke grønnsaksprisene. Men selv om vi ikke lenger har torgsalg å skryte av i særlig grad, knapt nok friske grønnsaker, så har agurknyhetene fulgt oss trofast – om enn med ufortjent lav status. Fra en leser på Sunnmøre kom denne uka et utklipp som kan bøte på noe av skaden. Avisa Møre, som er landets nest eldste, hadde forleden et praktfullt to-spaltet oppslag. Og selv om Gudmund Hernes har sagt at avskrift er en uting, så fortjener artikkelen å gjengis i sin helhet. Den er dessverre usignert, men lyder som følger:

«SØNDAG INVITERER vi igjen til alpakkadag på Hakallestranda, med klipping, paring, og ultralyd. Superhingsten Tiers frå Hornindal, tek igjen turen til Sandvikgarden i lag med folket sitt. Det gjer også Kjetil Bakken frå Gurskøy, for å ta ultralyd på Brite og Marte som vart para palmelaurdag. I fjor møtte omlag 500 menneske opp for å sjå familien Haugen klippe alpakkaflokken. Vi gjentek suksessen også i år, og håper på godt ver og kanskje litt alpakkadramatikk. Superhingsten Tiers har også eit storoppdrag i vente denne dagen, og skal på friarferd til jomfru Synnøve. Det vert spennande å sjå om det vert kosestund. Det vert kortreist servering, god stemning og forhåpentlegvis godt vêr. Er ikkje vêrgudane med oss denne dagen, vert alpakka-aktivitetane haldne innandørs i reiskapshallen. Hjarteleg velkommen til ei oppleving du ikkje finn annan stad på Sunnmøre.»

SOM VI SKULLE sagt det selv! Det er kanskje ikke en stor og viktig sak, skjønt det er gode grunner for å slå et slag for den utmerkede alpakkaullen. Og i en tid hvor eksempler på Fremskrittspartiets kulturpolitikk kan fylle hele førstesida på Aftenposten, må det være lov å løfte fram de virkelige kvalitetsagurkene også.