Aids-epidemien tas ikke alvorlig

Afrikas politiske ledere fant ikke tid til å være til stede på Den internasjonale aids-konferansen i Lusaka. Mange foretrakk heller Moammar Ghaddafis teatralske fredsinitiativ for Afrika, selv om aids tok livet av 2 millioner afrikanere ifjor, ti ganger så mange som i krig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gjennomgangsmelodien på den 11. Internasjonale konferansen for aids og seksuelt overførte sykdommer, ICASA, var at aids-epidemien i Afrika bare kan stanses hvis lederne setter alle krefter inn og foretar en drastisk omprioritering av ressursene.

Hvis ikke vil de om noen år oppdage at befolkningen deres har skrumpet og at tre tiår med økonomisk fremgang er som blåst vekk.

Statistikken består allerede av så mange nuller at det er vanskelig å fatte.

11 millioner afrikanere har dødd av aids, men det er bare begynnelsen. 22 millioner er smittet, ifølge FNs aidsprogram, UNAIDS.

Omkostninger

Omkostningene melder seg på alle nivåer. Innen 2005 vil aids-utgifter utgjøre to tredeler av Zimbabwes helsebudsjett og halvparten av Kenyas.

Hver femte zambiske mann mellom 19 og 49 år er hiv-positiv eller har fullt utviklet aids, sier UNAIDS.

Handling

Forskerne sier at selv om mange familier nå kjenner de mest grunnleggende fakta om aids - at den hovedsakelig spres gjennom seksuell kontakt - og at den er dødelig - så er det likevel en motstand mot å endre atferd.

Motstanden på grasrota og mangelen på engasjement på toppen forklarer hvorfor aids rammer Afrika så hardt. På verdensbasis smittes 16.000 mennesker daglig, og de fleste av dem lever i Afrika sør for Sahara.

Aids er allerede den største trussel mot utvikling i de afrikanske landene, sier ICASA. Sykdommen rammer ikke bare viktige yrkesgrupper i middelklassen - leger, ingeniører, advokater og lærere, men går også hardt ut over bondestanden, som er ryggraden i samfunnet.

(NTB-Reuters)