AIDS-krigen kan vinnes

Lille Aleksandr har abstinens, mamma Anna har HIV, men AIDS-krigen kan vinnes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Anna ligger og skjelver. Abstinensen river i den magre, narkomane og hiv-smittede kroppen som for fire dager siden fødte en gutt. Også lille Aleksandr har abstinens.

Mor og barn trenger hjelp.

Anna og Aleksandr er i frontlinja i krigen som føres mot at HIV og AIDS skal nå epidemiske dimensjoner i Europa. FN har advart om afrikanske tilstander hvis ikke noe dramatisk gjøres i Russland, Ukraina og de baltiske land.

STORE RUSSISKE BYER er det mest utsatte fronsavsnittet i denne krigen, og for første gang ser det ut til at myndigheter og hjelpearbeidere er i ferd med å få kontroll over spredningen av viruset. I St. Petersburg ble det registrert langt færre smittede i 2004 enn i 2001.

-  For første gang er jeg forsiktig optimist. Jeg tror vi er over toppen. Det var tre ganger så mange nye smittede i en by som St. Petersburg i 2001 som det var i fjor. Det viser at ting endelig har begynt å gå den riktige veien, sier seniorrådgiver Harald Siem i Helsedirektoratet.

Han har koordinert det norske hjelpearbeidet mot smittsomme sykdommer i Nord-Vest Russland i en årrekke. Siem har fått fersk statistikk i hendene og er tydelig oppmuntret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men denne håpefulle statistikken er Anna for øyeblikket lykkelig uvitende om. Hun har viktigere ting fore.

-  SASHA, SASHA, sier Anna lavt, og stryker gutten sin over kinnet. Hun har nettopp fått den lille bylten i armene og bruker det russiske kjælenavnet for Aleksandr. Han sover av medisinene han får mot abstinensen, og mamma blir roligere med Sasha i armene. Blikket stirrer ikke lenger tomt og engstlig rundt på de norske legene Svein Gunnar Gundersen og Johan N. Bruun som er på besøk. Blikket kan nå konsentrerer seg om lille Sasha, og det gjør godt. Anna smiler forsiktig, for det er kjærlighet ved første blikk.

ET BLIKK FYLT AV HÅP: Lena møter Aleksandr for første gang. Hun lover å bli stoff-fri, men satte sin siste sprøyte noen timer før hun fødte. Foto: Morten Strand.
ET BLIKK FYLT AV HÅP: Lena møter Aleksandr for første gang. Hun lover å bli stoff-fri, men satte sin siste sprøyte noen timer før hun fødte. Foto: Morten Strand. Vis mer

-  Det er første gang jeg ser ham etter at han ble født. Er han ikke pen? Han likner på pappaen, sier Anna lavt.

Og en stakket stund kan man føle seg hensatt til en helt vanlig fødeklinikk, et helt vanlig sted, og helt glemme at vi er i en russisk storby, der AIDS-krigen pågår for fullt.

Det kan skyldes krigen. Det kan skyldes at respekten for en ung HIV-smittet, narkoman kvinne i Russland ikke er stor. Men det skulle altså et norsk legebesøk til for at mor og barn skulle treffes.

Slik sett er dette en av de bedre legevisitter Dagbladets utsendte har opplevd.

Anna er en typisk russisk storbyskjebne. Lite utdannelse, alkoholisert far, og Anna ble narkoman for to år siden. Da hun ble gravid ble det konstatert at hun hadde HIV, og hun fortsatte på kjøret helt til hun fødte.

Den siste sprøyta ble satt rett for hun kom til fødestua på Bodkin-sykehuset i sentrum av St. Petersburg.

HIV-EPIDEMIEN i russiske storbyer brer seg først og fremst blant narkomane som deler sprøyter. Men selv om antallet nye smittede går ned, så øker andelen av dem som blir smittet etter sex. Epidemien er i ferd med å gå over i den generelle befolkningen, og er ikke lenger isolert til mindre miljøer av narkomane og prostituerte.

Man regner med at det er mer enn 1 million HIV-smittede i Russland.

Siem sier det er helt avgjørende at antallet nye smittede nå går ned. Hvis ikke kan man om få år stå overfor en kjempe-katastrofe .

Men også det opptar Anna lite. Hun er opptatt av Sasha, og lover professor Aza Rakhmanova at hun både skal bli stoff-fri og ta seg av gutten når hun blir rusfri og slipper ut av sykehuset. Og hvis Anna gjør det, så er prognosene for lille Aleksandr gode.

-   Bare fem prosent av barna til HIV-smittede kvinner som får mehandling mens de er gravide får HIV-viruset i kroppen, sier Johan N. Bruun, professor ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevål universitetssykehus. Han legger til at det er nesten samme resultat som vi har i Norge og EU-området.

Men statistikken viser at det er ikke veldig realistisk at Sasha vokser opp sammen med mamma .

-   De fleste mødrene her havner på kjøret igjen, og hvis barnet er symptomfritt etter to år, er sjansene store for at de blir adoptert bort, sier Rakhmanova. Flere av barna på fødeklinikken er allerede forlatt av sine mødre. Mange vil ut av fødestua så fort som mulig, og få en sprøyte å hvile på.

Men det er lite Harand Siem og hans team av norske spesialister og Trevor Peter fra ex-president Clinton HIV/AIDS Initiative kan gjøre med det. De er i Russland for å studere arbeidet for å stanse epidemien, og er oppløftet over det de ser.

-  JEG ER IMPONERT over endringen i russiske helsearbeideres holdninger, sier Harald Siem. Han sier at de nå både har moderne utstyr og profesjonelle holdninger, og han beskriver endringen fra bare noen år tilbake som stor.

Men på Bodkin-sykehuset er det allerede fullt av unge, magre gutter og jenter som får behandling.

-   Myndighetene ser ut til å ha klart å stabilisere situasjonen, men jeg er redd det kan eksplodere igjen, sier Harald Siem.

GIS BORT: Denne gutten har en HIV-syk mor som har forlatt ham. Infeksjonsspesialistene Johan N. Bruun og Svein Gunnar Gundersen mener det er gode sjanser for at gutten ikke skal få viruset.