Aids og fredsprisen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

At det er strid omkring utdelingen av Nobels fredspris er vanligvis som det skal være. Fredsarbeid er kontroversielt. Men den striden som har oppstått omkring årets prisvinner, Wangari Maathai, er slett ikke som det skal være. Striden står om hennes uttalelser om hiv og aids. For noen dager siden anklaget professor Stig S. Frøland Maathai for rasisme mot hvite, og Nobelkomiteen for «oppsiktsvekkende uvitenhet».

30. august i år holdt hun et foredrag der hun, ifølge den kenyanske avisa The Standard, karakteriserte aids som «et redskap til å kontrollere afrikanerne, oppfunnet av en eller annen ondsinnet vitenskapsmann». Dagen etter fredspristildelingen, 9. oktober, gjentok hun at hun mente hivviruset var skapt som et biologisk våpen. Samtidig understreket hun at utviklingen av slike våpen ikke er noe nytt - det var mistanken om at Saddam hadde eller utviklet dem, som blant annet lå bak invasjonen i Irak.

10. oktober refererte Jens Barland i Aftenposten et møte han hadde hatt med Maathai. Hun understreker at hun aldri har sagt at hivviruset er utviklet av noen i en bestemt region, og gjentar sine teorier om at viruset er skapt i et laboratorium. Det kan i det minste «ikke vitenskapelig utelukkes,» legger hun til. Ifølge Barland avviser hun imidlertid fullstendig at «hun skal ha bidratt til en konspirasjonsteori om at aids er plantet mot svarte».

Av de anslagsvis 38 millionene i verden som er smittet av hiv/aids, bor 25 millioner i Afrika. Bare i Maathais hjemland, Kenya, dør omkring 700 mennesker hver dag av aidsrelaterte sykdommer. Det er ikke noe nytt at man under slike sosiale forhold utpeker syndebukker for elendigheten, eller dikter konspirasjonsteorier. Europas historie er flekkete av eksempler på dette. Spørsmålet er om hennes mildest talt kontroversielle uttalelser etterlater flekker på hennes fredsarbeid.

Det arbeidet Maathai fikk fredsprisen for, må kunne sees isolert fra hennes meninger om hivvirusets opprinnelse - hun er ikke den eneste fredsprisvinner som ikke er en helgen. Når hun kommer til Oslo 10. desember, får hun anledning til å redegjøre for sine uttalelser, ikke minst som vitenskapskvinne. Det ser vi fram til.