AVVISER ANKLAGENE: - Vi har gjort alt 100 prosent. Til og med enda mer, sier lederen for den latviske handikapforeningen ES Redzu, Aivija Barda, til Dagbladet. Foto: LETA
AVVISER ANKLAGENE: - Vi har gjort alt 100 prosent. Til og med enda mer, sier lederen for den latviske handikapforeningen ES Redzu, Aivija Barda, til Dagbladet. Foto: LETAVis mer

EØS-pengene

Aivija fikk norske EØS-penger for å lage sommerleir for blinde barn – alarmen gikk da hun ikke kunne bevise at leiren hadde funnet sted

Selv mener hun å ha gjort alt riktig.

JURMALA I LATVIA (Dagbladet):

Prosjektet het «Et annet Latvia», og målet var klart:

De skulle arrangere sommerleir for blinde barn. Dra på studietur til Norge. Og bygge ut sportsfasiliteter for handikappede barn i Latvia.

I 2014 fikk den latviske organisasjonen bak, «Es Redzu», over 440 000 norske EØS-kroner.

Men to år senere er begynte latviske myndigheter å lure.

Manglende bevis

«Vi har ingen informasjon som kan bevise at barneleiren virkelig skjedde; ikke noen deltakerliste, ikke noe program eller liste over aktiviteter», skrev latviske myndigheter til norske kontrollmyndigheter i Brussel mars 2016.

I tillegg til manglende bevis på at en sommerleir fant sted var det uklarheter rundt flere innkjøp.

Blant annet var en buss leid inn til leiren. Da latviske myndigheter sjekket bussens registreringsnummer fant de ut at ingen slik buss er registrert i landet.

Og at bussen ble leid inn da leiren allerede skulle ha vært over.

Norge gir milliarder

Hvert år gir Norge tre milliarder kroner til EU-land som en del av EØS-avtalen.

Dette er vår «medlemsavgift» for å ha en handelsavtale med EU. Også Island og Liechtenstein er med på ordningen.

Ifølge EU-minister Frank Bakke-Jensen er milliard-gaven frivillig.

De siste 15 årene har Norge gitt totalt 15 milliarder kroner til totalt 16 land i Europa.

Pengene skal gå til å styrke det sivile samfunnet i landene, bedre miljøet og helsen til befolkningen.

Ikke alle pengene går til gode formål. Noen av pengene ender opp i hendene på kriminelle.

For to uker siden fortalte Dagbladet historien om den polske ordføreren Piotr (51), som levde luksusliv på norske EØS-penger.

I dag sitter han i fengsel for å blant annet ha stjålet de norske pengene.

RIKE RUSSERES LEKEPLASS: Den 33 kilometer lange sandstranden utenfor Riga, Jurmala, er svært populær blant rike russere. Også handikappforeningen Es Redzu holder til rett ved stranden. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

Østersjøens Saint-Tropez

Med en over 33 kilometer lang hvit sandstrand, staselige trevillaer med store balkonger og tårn, er Jurmala det nærmeste Østersjøen kommer Saint-Tropez.

Det var her den sovjetiske partieliten ferierte hver sommer, og det er her russiske oligarker helst kjøler ned kroppene sine i dag.

Og det er her handikaporganisasjon «Es Redzu» holder til.

Da Dagbladet besøker lokalene som er ført opp som organisasjonens hovedkvarter, framstår lokalene som tomme.

STASELIG OMRÅDE: Es Redzus kontorer ligger i et statselig villaområde i Jurmala. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Deler av bygget er dekket med en grønn presenning, og gjennom vinduene skimtes bare støvete og tomme rom.

TOMT KONTOR: Inne i lokalene til Es Redzu kan man ikke se noe som tilsier at det pågår noe aktivitet. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Men på Facebook forteller Es Redzus leder og grunnlegger, Aivija Barda, en annen historie.

På ett bilde poserer hun i en stor, flott pelskåpe foran noen skinnende høyhus. På et annet bilde er hun på en vakker seilbåt, og på et tredje bilde sammen med en rekke handikappede barn.

Politietterforskning

«Det er nå startet politietterforskning på grunn av mistanke om svindel. Prosjektet er stoppet og alle utgiftene er vurdert som urettmessige».

Det skriver det latviske kontrollorganet, Sabiedribas intergracijas fond (SIF), i en rapport.

Latvisk politi bekrefter overfor Dagbladet at de nå etterforsker organisasjonen bak barneleiren for juks.

GA PENGENE: Det var organisasjonen SIF som ga Es Redzu de norske EØS-pengene. Nå vil de ikke kommentere saken på grunn av politietterforskningen. Her ser man en rekke av de som jobber med prosjekter hos SIF, helt til venstre Alda Sebre, leder for prosjektavdelingen. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

Det norske utenriksdepartementet på sin side mener saken viser at systemet fungerer.

«Igjen viser en konkret sak at vårt system for avdekking og oppfølging av mislighold med EØS-midlene fungerer meget bra», skriver kommunikasjonsrådigver i Utenriksdepartementet, Ane Haavardsdatter Lunde, i en e-post til Dagbladet.

FIKK NORSKE SKATTEPENGER: Andrejs Vilks fikk norske skattepenger for å spre russisk løgnpropaganda og høyreekstrem hets til latviske lærere. Video: Tomm W. Christiansen og Gunnar Thorenfeldt Vis mer

Da Dagbladet seinere får tak i Barda på telefon, avviser hun alle anklagene.

- Vi har gjennomført prosjektet 100 prosent, vi har gjort enda mer, på tross av at vi gikk tomme for penger. Det er vår idé - livet vi lever. Vi kan ikke leve på noen annet måte, sier Barda til Dagbladet.

Barda bekrefter at organisasjonen er under politietterforskning.

- Jeg har forklart saken til politiet, sier Barda, som skylder på det latviske kontrollorganet, SIF.

- Jeg har ikke krefter til å slåss med SIF-representantene og advokater. Kan du forstå hvor mye disse advokatene koster? Beklager, men jeg vil ikke forholde meg til SIF, sier Barda til Dagbladet.

DANSE-SKANDALE: Den verdensberømte danseren Jacek Lumuniski mistet teateret sitt på grunn av et prosjekt finansiert av Norge. Prosjektet fikk 6,5 millioner kroner av Norge, nå vil ingen si hvor pengene ble av. Video: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

- Alt skjedde

- Tre barneleire ble gjennomført. Vi har rapporter, kvitteringer og regnskap. Tre leire skjedde og 40 personer deltok på hver av dem. Hver av leirene kostet cirka 10 000 euro. Alt skjedde. Og det vet SIF, sier Barda.

Barda har sendt Dagbladet en rekke dokumenter og rapporter. Men det har ikke vært mulig for Dagbladet å få verifisert hvorvidt dokumentene faktisk viser at Bardas forklaring er korrekt.

SIF ønsker ikke å kommentere Bardas påstander.

«Dessverre kan vi ikke si noe utover det som er offentlig kjent. All informasjon om prosjektet er gitt til politiet og en politietterforskning er startet. Siden etterforskningen fortsatt pågår vil vi ikke si noe som kan påvirke etterforskningen», skriver SIF i en e-post til Dagbladet.

Kommune som ikke finnes

På hjemmesiden til EØS-pengene står det at «Es Redzus» samarbeidspartner er «Drøbak kommune».

Selv om Drøbak uten tvil er en by i Norge, så er stedet også uten tvil en del av Frogn kommune - ikke «Drøbak kommune».

DRO IKKE TIL DRØBAK: - Vi dro ikke til Drøbak. Da vi forsto at Drøbak ikke ville gi oss penger, så forsto vi at det ikke var noe poeng å reise til Drøbak, bare for å håndhilse på ordføreren, sier Aivija Barda til Dagbladet. Foto: LETA Vis mer

Drøbak selv, eller mer korrekt Frogn kommune, føler seg lurt. De forteller at de ble kontaktet av «Es Redzu», men at de bare ble enige om å vurdere et samarbeid og de derfor signerte en intensjonsavtale, ett «letter of intent».

«Etter det har vi ikke hørt noe mer om saken, og noe videre samarbeid kom aldri i stand så vidt jeg kan se. Ingen fra Frogn har deltatt på aktiviteter i dette prosjektet», skriver kommunalsjef i Frogn kommune, Olav Neander, til Dagbladet.

«Frogn kommune finner det svært uheldig dersom en utenlandsk aktør har brukt kommunens intensjon om å bidra til et godt formål, som et ledd i egen økonomisk svindel», skriver Neander videre.

Ville ikke drikke kaffe i Drøbak

Barda selv innrømmer at hun ikke samarbeidet med Drøbak.

- Samarbeidet dere med noen fra Drøbak?

- Vi dro ikke til Drøbak. Da vi forsto at Drøbak ikke ville gi oss penger var det ingen grunn til å reise dit, bare for å håndhilse på ordføreren, sier Barda til Dagbladet.

- Hvor dro dere da?

- Oslo! Vi trenger ekte deltakelse, ikke bare tomme handlinger, som det ville vært å reise til Drøbak bare for å drikke kaffe. Vi trenger ikke det.

- Men i prosjektet så står det jo «Drøbak»

- Men det var … de var … Drøbak ga jo oss ikke penger. De ga ingenting. Vi gjorde alt selv, sier Barda.

- Forfalsket

Dagbladet har spurt Utenriksdepartementet hvordan det er mulig at «Es Redzu» kan få norske penger når den norske partneren og samarbeidspartneren sier de aldri har vært med på å skrive noen søknad?

«Det er den latviske programoperatøren (SIF) som har ansvaret for å lyse ut midler, velge prosjekter og å følge opp disse. SIF la stor vekt på den dokumentasjonen som fulgte med søknaden, men i denne saken viste det seg at sentrale dokumenter var forfalsket. Dette ble det senere fattet mistanke om, svindelen ble avdekket, og alle pengene ble tilbakeført», skriver kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Ane Haavardsdatter Lunde, i en epost til Dagbladet.

Dermed er det latviske skattebetalere som til slutt må ta regninga.

«Saken er anmeldt til latvisk politi og det er ventet rettssak. Nasjonale myndigheter har valgt å følge opp saken i rettssystemet samtidig som de har valgt å betale tilbake pengene fra EØS-midlene og dekke et eventuelt finansielt tap over det latviske statsbudsjettet. Det er forventet at det kan ta lang tid før saken får en avslutning i det latviske rettsapparatet», skriver Lunde.

EØS-FIASKO: Ordfører Piotrs knall og fall er godt kjent i Krasnik, men fortsatt er helt sentral informasjon om den norske EØS-fiaskoen hemmeligstemplet. Dagbladet fant noen av svarene i Polen. Video: Tomm W. Christiansen og Gunnar Thorenfeldt. Les hele saken her: http://www.dagbladet.no/nyheter/ordforer-piotr-51-levde-luksusliv-pa-norske-eos-penge... Vis mer