Akademisk forvitring

I dag overleveres Ryssdal-utvalgets innstilling til statsråd Clemet. Hvordan skal universiteter og høyskoler styres?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I DAG PUTTES

siste stein inn i det byggverk i vårt akademiske liv som ble påbegynt av Mjøs-utvalget og den såkalte kvalitetsreformen. Med Ryssdal-utvalgets innstilling i hånd kan statsråd Kristin Clemet la universitetene og høgskolene ta et nytt skritt på kommersens vei. Den naturlige følge av utvalgsflertallets innstilling er at institusjonene skal greie seg mest mulig selv, også økonomisk. Jeg øyner både skolepenger og intensivt salg av forskningsresultater, slik det er skjedd i land vi sammenlikner oss med. Statens rolle i det hele skal svekkes, og styreformen i de nye stiftelsene eller selveiende institusjonene blir omtrent som i bedriftslivet, med eksternt styreflertall og ansatte ledere.

Det har vært et stormfylt utvalg. Et mindretall fra Tromsø, Bodø og Trondheim vil opprettholde styringssystemet omtrent som i dag. Professoroppropet fra i sommer, der over 2800 ansatte skrev under i protest mot den markedsliberale utviklingen i høyere utdanning og forskning, tyder på at mindretallet representerer sterke krefter innenfor institusjonene selv. Det kan bli et mer kraftfullt oppgjør enn etter Mjøsutvalgets innstilling. Selv studentenes tillitsvalgte reagerer denne gangen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer