Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Aker-systemet blir en klimaplayer i framtida

Med rensing av klimagassen CO2 skal de redde verdens klima. Det er også god butikk for Kjell Inge Røkke og de andre eierne. Om få år ser de for seg seg ti milliarder i omsetning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede dagen etter at EU lanserte sine nye klimatiltak, deriblant et strengere kvoteregime og planer om å kutte store CO2-utslipp raskt, kom Aker Clean Carbon på banen med sin renseteknologi. De håper regjeringens «klima-problembarn», gasskraftverket på Kårstø, blir første anlegget der teknologien tas i bruk. Det kan skje allerede neste år.

Fangstanlegget kommer totalt på 875 millioner kroner. Det inkluderer tre års drift, som Aker-selskapet skal betale av egen lomme.

Deretter vil de erobre karbonverdenen og lage multimilliardindustri av klimaproblemene. Skal CO2-lagring utnyttes fullt ut vil flere tusen slike anlegg være nødvendig.

Første i 2010

- Markedet er der, fordi CO2-utslippene er der. I første om gang er Storbritannia og Tyskland satsingsområder, med tanke på de store kullkraftverkene de har, sier påtroppende styreleder i Aker Clean Carbon (ACC), Martinius Brandal.

Det første fullskalaanlegget på kontinentet skal stå klart i 2010.

40 prosent av verdens utslipp stammer i hovedsak fra 4000 ulike kullkraftverk og gassturbiner. Det er her selskapet vil begynne å lete etter kunder. Om de lykkes i konkurransen med andre selskaper med andre løsninger på CO2-rensing, kan et nytt norsk industrieventyr kan være underveis. De ser for seg en omsetning over 10 milliarder årlig i løpet av få år.

- Bygging av karbonfangstanlegg blir en like stor industri for oss som bygging av oljeplattformer er i dag, sier styreformann og konsernsjef i Aker ASA, Leif-Arne Langøy.

Han legger vekt på at selskapet også er glade for å kunne gjøre noe som bidrar til miljøet og kampen mot menneskeskapt global oppvarming.

CO2-RENS: Med denne teknologien skal Aker Clean Carbon rense CO2 utslipp over hele verden. Over til høyre er et fangstanlegg slik det vil se ut ferdigstilt. Illustrasjon: Aker
CO2-RENS: Med denne teknologien skal Aker Clean Carbon rense CO2 utslipp over hele verden. Over til høyre er et fangstanlegg slik det vil se ut ferdigstilt. Illustrasjon: Aker Vis mer

- Når EU skal redusere sine utslipp med 20 prosent innen 2020, er det all grunn til å tro at dette i stor grad vil skje med karbonlagring, sier Langøy.

Aker selv omtaler fangstanlegget, utviklet i samarbeid med SINTEF og NTNU, som «en milepæl i norsk teknologiutvikling». Og de vil være både først og best i markedet.

Skal lage «business»

- Det er store muligheter til å tjene penger på unik teknologi. Vi vil være i forkant av utviklingen og skal kommersialisere dette til «business», sier Brandal.

Sluttproduktet blir rent karbondioksid i flytende form. Men deponeringen, som fjerner klimagassen fra lufta for godt, vil ikke ACC ta ansvaret for. De håper at andre selskaper vil kaste seg på og utvikle egne løsninger.

Ifølge en FN-studie har 50 prosent av verdens 4000 største utslippskilder et trygt sted for lagring av CO2 i sitt nærområde. Den kan også fraktes til norskekysten, der store, og snart tomme, oljebrønner kan fylles opp med klimagassen.

Olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) har tidligere bekreftet over Dagbladet at dette er interessant, og at Norge slik både kan bidra til miljøet og skape store inntekter når tilgangen på olje ebber ut. Haga har bedt om gjennomgang av selskapets planer så raskt som mulig og utelukker ikke at det vil bli den endelige løsningen.

7000 anlegg

SINTEF var til stede under presentasjonen i går, og la fram optimistiske anslag. Verden vil trolig trenge 6000-7000 slike anlegg om man skal få tatt ut potensialet i knyttet til karbonfangst. Dette vil ifølge direktør for gassteknologi Nils A. Røkke kreve rundt utrolige 2400 milliarder kroner i investeringer fram mot år 2100.

Den største utfordringen teknologien møter på er at det så langt er billigere å forurense enn å rense. Lav strømpris og den lave prisen på CO2-kvoter stiger vil det være lønnsomt.

- Med EUs planer om å stramme inn kvotemarkedet kraftig, vil kvoteprisene skyte i været. Slik kan dette gå i pluss, sier Bellona-leder Frederic Hauge til Dagbladet.

Lenge håpet miljøpolitikere at forbruket av fossil energi kunne gå fra olje til gass, som gir mindre utslipp. Men ettersom gassprisene i stor grad følger oljeprisene er det CO2-lagring som peker seg ut som løsningen, mener Hauge.

- Dette er risikokapital for oss. CO2-rensing per tonn koster så langt betydelig mer enn inntektene, sier Langøy.


116 prosent fangst
Bellona har lobbet for løsningen som er valgt i flere år. Ikke overraskende er de storfornøyde med ACCs planer.

- Dette kan berøre 50 prosent av alle reduksjoner i CO2-utslipp som skal gjøres i verden, sier en stolt Hauge.

Selv om Aker ikke lanserer løsninger på hvor CO-en skal deponeres er Hauge optimist.

- CO2-en som renses ut ved kinesiske kullkraftverk kan brukes til å slokke gruvebranner. Det er i det hele tatt mange muligheter vi må se på videre, sier Hauge.

Fordi anlegget delvis skal driftes av et biokraftverk, der CO2-utslippene også renses, vil fangstanlegget på Kårstø være karbonnegativt med 16 prosent.

- Ingen tilfeldigheter

Fra flere kilder får Dagbladet bekreftet at teknologien Aker Clean Carbon lanserte i går har ligget i klar en stund.

- Er det tilfeldig at dere slipper disse planene nå, dagen etter EUs planer om å fordyre CO2-kvotene?

- Lite er i tilfeldig i Aker, ler Akers Langøy.

At Aker-systemet, med milliardær Kjell Inge Røkke i spissen, gjør sitt inntog i klimaarenaen øker presset på regjeringen for å få på plass en løsning for deponering av klimagassene raskt.

- Det er ingen hemmelighet at Røkke og jeg har diskutert dette flere ganger, og han har blitt inspirert og motivert til dette, sier Hauge.

Røkke og hans handlekraftige allierte vil la høre fra seg i debatten om industrielle rammevilkår og klimaspørsmål, skal vi tro Hauge.

- Aker-systemet blir en klimaplayer i framtida, både i Norge og Europa, sier Bellona-lederen.

VIL OGSÅ REDDE KLIMAET: Styreformann og konsernsjef i Aker ASA, Leif-Arne Langøy (til venstre) og påtroppende styreleder i Aker Clean Carbon (ACC), Martinius Brandal er glade for å gjøre noe miljøvennlig.
ØKER PRESSET PÅ REGJERINGEN: At en industriell aktør og milliardær som Kjell Inge Røkke går inn med privat kapital øker presset på det politiske Norge til å stille opp med løsninger på deponering av klimagassutslippene.
KULLKRAFT OG SAUEBEITE: Utenfor Grosskrotzenburg ved Frankfurt beiter sauene fritt. Tysklands kullkraftverk er neste steg for renseteknologien, håper Aker Clean Carbon.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media