VENTER: Dommen i rettssaken mellom Mahad Abib Mahamud og staten, er ventet å falle fredag denne uka. Foto: NIna Hansen / Dagbladet
VENTER: Dommen i rettssaken mellom Mahad Abib Mahamud og staten, er ventet å falle fredag denne uka. Foto: NIna Hansen / DagbladetVis mer

- Akkurat nå føles det som om jeg er død. Jeg eksisterer ikke lenger

Mahad Abib Mahamud er likevel klar på én ting: - Kampen er ikke over. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mahad Abib Mahamud (30) har vært statsløs siden norske myndigheter fratok ham statsborgerskapet i fjor.

Mahamud har saksøkt norske myndigheter for å få statsborgerskapet tilbake, og dommen er ventet å falle fredag denne uka.

Som følge av tilbakekallelsen har 30-åringen vært arbeidsledig siden 21. januar. Da fikk Oslo Universitetssykehus beskjed om at de måtte avskjedige ham, fordi han ikke lenger har rett til arbeid.

- Kollegene mine sier at de savner meg og at de også synes det som skjer er dårlig gjort, sier Mahamud til Dagbladet.

Han er én av fem personer som er klarert til å igangsette beredskapslaben ved OUS, dersom et tilfelle av høysmittesykdom skulle inntreffe.

- Jeg har risikert livet mitt i denne jobben, og jeg er villig til å dø for Norge. Det er her jeg har fått alle mulighetene mine, og jeg vil ikke at det bare skal vaskes bort over natta. Jeg er ikke kriminell, jeg er lovlydig og jeg har jobbet. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal fryse meg ut?

- Føles som jeg er død

Pengene som nå går med, er oppsparte midler. Mahamud har ikke hatt inntekt siden januar, og sier at regningene begynner å hope seg opp. Han sier også at han ikke fikk tilbud om fri rettshjelp i forbindelse med rettssaken, fordi han har tjent «for mye».

- Det ble opprettet kronerulling innad i det norsk-somaliske miljøet, og det ble samlet inn litt mer enn 100 000 kroner, som har hjulpet meg med å kunne betale advokatutgiftene. Jeg har ikke lenger noe å leve av. Skal de ta livet av meg? Akkurat nå føles det som om jeg er død. Jeg eksisterer ikke lenger. Jeg vil ikke tigge om penger fra folk.

Han står likevel fast ved at han kommer til å anke saken, dersom ikke Oslo tingrett gir ham medhold i den kommende dommen.

- Staten sier at jeg har løyet, uten å kunne bevise det. Det er uholdbart. Man kan ikke dømmes fordi staten sår tvil, man kan dømmes om de legger fram konkrete beviser. De har snudd bevisbyrden. Hvorfor tar de ikke bare en DNA-test? Jeg mener det er et brudd på rettssikkerheten og på menneskerettighetene.

Vil anke

Dersom saken ender som ankesak, kan den nå lagmannsretten og eventuelt høyesterett. Får han ikke medhold der heller, er han helt klar på at han kommer til å anke videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Prosessen kan bli flere år lang.

- De prøver å dra det ut, så jeg ikke skal ha penger til å forsvare meg lenger, men jeg kommer ikke til å gi meg. Kampen er ikke over.

Han forstår heller ikke hvilken plan norske myndigheter har hatt eller har for ham.

- Du kan ikke bare frata noen alle rettighetene. Jeg vil kunne jobbe, ha en inntekt og være som alle andre. Så kan de frata meg rettighetene mine om de utviser meg. Jeg kan dra tilbake til Somalia jeg, men jeg kan ikke dra tilbake til Djibouti. Jeg er ikke derfra.

- Vi er nødt til å bygge bro

De siste ukene har han fått dagene til å gå, ved å stille opp for andre i liknende situasjoner.

- Vi er nødt til å bygge bro, i stedet for å skape parallelle samfunn. Mange somaliere har fulgt med på rettssaken, bare for å se hvordan norske myndigheter velger å forholde seg til dokumenter fra somaliske myndigheter. Det har skapt frykt, for det er jo de identitetsdokumentene de fleste sitter på i utgangspunktet. Regjeringen gjør dette for å sende et signal til de som skal komme, men det påvirker bare dem som allerede er her.

Hvis Mahamud får bli i Norge, er han helt klar på hva han gleder seg mest til:

- Jeg håper jeg kan stemme i september. Jeg tilgir norske myndigheter for dette, men det å stemme får bli min hevn. Vi har et behov for å styrke rettssikkerheten, slik at mennesker uten penger og en stemme også kan komme seg gjennom prosesser som dette.