Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Akkurat slik er vår kjærlighet for Arafat. Kaotisk.»

Zainab Tomeh (45) ser opp på himmelen og begynner å hulke så hele kroppen rister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RAMALLAH (Dagbladet): Helikopteret med kista har akkurat kommet innen synsvidde over Ramallah. Over ti tusen stemmer roper taktfast «Yassir, Yassir» mot de fire helikoptrene. Massene som har trengt inn i Arafats hovedkvarter, klatret opp på tak, på hauger av utbrente biler, opp i trærne og på toppen av lyktestolpene, overdøver rotorene til de to helikoptrene som side om side går inn for landing i en ring i folkehavet.

Zainab har arbeidet med Yassir Arafat over tre tiår i fem land.

Hun roper også, men så svikter stemmen og hun gjemmer ansiktet i Palestina-skjerfet og hulker dypt. Vi som står nær henne hører bare hennes gråt og ropene fra massen. Vi hører ikke helikoptrene som synker sakte mot bakken som to store fugler.

-  Vi kalte deg alltid for fuglen fordi du fløy over hele verden. Selv i din død er du en fugl, sier Zainab med ansiktet vendt mot helikoptrene.

Et liv med Arafat

Zainab Tomehs liv er som ei bok over både Arafat og palestinernes historie. Foreldrene flyktet fra Haifa da Israel ble opprettet i 1948. Hun ble født i en flyktningleir utenfor Damaskus i Syria. Som ung jente sluttet hun seg til hans bevegelse Fatah Damaskus.

-  Vi måtte jobbe i hemmelighet. Det var her jeg fikk mitt dekknavn Zam Zam, forteller hun smilende. Zam Zam er navnet på hellig vann fra Mekka.

Hun var med Arafat i de blodige åra i det borgerkrigsherjede Libanon. Hun var med da Arafat i all hast evakuerte fra Beirut 30. august 1982 - dagen da israelske snikskyttere hadde han på kornet, men ble nektet tillatelse til å skyte av Ariel Sharon. Zainab var med på båten som tok Arafat ut. Hun var i Tunis under PLO-ledelsens lange eksil. Og hun var i Irak for å styrke PLO-kontoret der.

-  Mine seks barn er alle født i ulike land, sier hun og legger til: -  Arafat sa til meg en gang at dersom jeg ble sliten av ansvaret for alle barna, så skulle jeg bare gi dem til han, så skulle han ta vare på dem.

Zainab var en av de få av seks millioner palestinske flyktninger i andre land som fikk vende hjem til landet hun kom fra, men aldri hadde bodd i.

-  Jeg fikk oppfylt min drøm i 1995. Da førte Yassir Arafat meg, min mann og mine barn over jordanelva til Jeriko. Han var min far. Nå har jeg ingen far lenger, sier hun.

Helikoptrene er landet og folkemassen inne i hovedkvarteret Muqata trenger seg mot dem. Soldatenes armer er ikke sterke nok til å holde lenken og folkemassen løper fram til helikoptrene før rotorene har sluttet å snurre. Zainab smetter gjennom mengden som en fisk i kjent vann.

-  Jeg må være nær han, jeg må være nær han, roper Zainab Tomeh.

Med hjelp fra soldatene får den palestinske ministeren Saeb Erekat etter 25 minutter kista ut og over på en jeep. Vakter og sørgende kaster seg over kista og sloss om å komme opp på den. Det ryker opp fra panseret på den overarbeidede jeepen som stamper gjennom folkemengden. Den dør, men folkemengden dytter bilen videre.

Hjelpearbeidere albuer seg fram for å bære ut folk som har besvimt i heten. Fedre løfter sine barn opp på skuldrene for å redde dem unna voksne føtter. Svette og tårer renner fra vaktene - med skjortene revet opp av hender som har forsøkt å få tak for å klatre opp på kista. Militante og soldater skyter febrilsk i lufta for å få folk vekk.

-  Akkurat slik er vår kjærlighet for Yassir Arafat. Den er kaotisk, proklamerer Zainab og smiler samtidig som tårene triller.

Ville ønsket det

Sjokkerte prominente gjester, palestinske regjeringsmedlemmer og diplomater blir geleidet gjennom folkehavet der fortvilede vakter forsøker å brøyte gater for dem - gater som faller sammen med en gang.

-  President Arafat ville ha ønsket det slik, med overstadighet, følelse av lojalitet, smerte, sorg og kjærlighet - alt på samme tid, sier Hanan Ashrawi som har kommet seg ut av folkehavet.

Hun sitter i selvstyreparlamentet og spilte en sentral rolle de første åra etter Oslo-avtalen.

Jeepen med kista når til slutt sitt mål og den flaggdraperte kista blir senket ned i betongkassen. I et siste desperat farvel stormer unge gutter gale av sorg mot steinhellen som lukker Arafats kiste inne. De tramper ned olivenkvistene plantet rundt graven.

En fortvilet Saeb Erekat beklager at de palestinske styrkene ikke klarer å holde orden på massene. Han kom med Arafat i helikopter fra Egypt der statsledere, utenriksministere og diplomater tok farvel i en strengt regissert seremoni der vanlige folk ikke fikk slippe til.

Zainab så seremonien på fjernsyn i leiligheten i flyktningleiren Al Ahmari ved Ramallah.

-  Kairo tok et kaldt farvel. Det som varmet mitt hjerte var avskjeden som Frankrike tok på torsdag. Frankrike har vunnet alle palestineres hjerter, sier hun.

Over folkehavet vaier franske flagg side om side med palestinske.

Midlertidig grav

Ved solnedgang er kaoset over og stillheten senker seg over det palestinerne ser på som Yassir Arafats midlertidige hvilested.

Dersom den tid kommer, vil de begrave han der hans selv ønsket det - på den hellige plassen Haram al-Sharif ved Al-Aqsa-moskeen i Jerusalem.

Zainab Tomeh svarer slik på spørsmål om hva det betyr for henne at Arafat ikke fikk oppfylt sitt ønske om en grav i Jerusalem:

-  Arafat pleide å si at han ville leve til han fikk se mine småjenter sette det palestinske flagget over Jerusalems moskeer og kirker. Nå gjør jeg hans løfte til mitt.

{$4028} {$4028}

VOLDSOM SORG: Arafats livvakter kjempet fortvilet for å verge kista med den avdøde palestinske presidenten fra menneskemassen.
SISTE REISE: Zainab Tomehs liv er som ei bok over både Arafat og palestinernes historie. Sammen med over ti tusen andre kom hun får å ta farvel med mannen hun kaller sin far. Hun har jobbet for Arafat i Syria, Libanon, Irak, Tunisia før hun kom hjem til Palestina i 1995.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media