- Aksjeinvestorene er tilsynelatende lettet

DNB Markets' Ingvild Borgen Gjerde finner ikke den samme lettelsen i valuta- og rentemarkedet.

TAR DET MED RO: Det er tydelig at investorene belager seg på at Fed skal redde dagen dersom ting blir for ille, mener DNB Markets-analytiker Ingvild Borgen Gjerde. Foto: Are Haram/Finansavisen
TAR DET MED RO: Det er tydelig at investorene belager seg på at Fed skal redde dagen dersom ting blir for ille, mener DNB Markets-analytiker Ingvild Borgen Gjerde. Foto: Are Haram/FinansavisenVis mer

(Hegnar.no:) Asiatiske børser har steget så langt i dag, og følger med det i sporene til de europeiske børsene, som endte gårsdagen stort sett i grønt, med hovedindeksen, Stoxx600, opp 0,22 prosent.

«Lettelse i forbindelse med valget til Europaparlamentet i helgen får mye av æren for det, ettersom valget produserte et mer EU-vennlig parlament enn det som var ventet og fryktet i forkant. Mens aksjeinvestorene tilsynelatende er lettet over det, finner vi ikke den samme lettelsen i valuta- og rentemarkedet, der euroen har svekket seg etter at resultatene ble kjent, og trygge statsrenter, spesielt i Tyskland og Frankrike, fortsatte å falle», skriver Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets' morgenrapport.

De populistiske og EU-skeptiske partiene gjorde et noe svakere valg enn ventet, men det EU-vennlige flertallet har samtidig blitt mer fragmentert.

«Grunnen til det er at miljøpartier og liberalister, med Frankrikes president Macrons En Marche! i spissen, gjorde et overraskende godt valg. Dette på bekostning av de tradisjonelle sentrums-høyre og –venstre partiene, som for eksempel Angela Merkels CDU i Tyskland», mener rente- og valutaanalytikeren.

Siste nytt er at disse to blokkene duellerer om hvem som skal få kandidaten til å lede Europakommisjonen, som er en av de aller viktigste toppstillingene i EU. Merkels parti mener at ettersom sentrumshøyreblokken de er en del av, European People’s Party (EPP), fortsatt er største blokk, skal lederen for kommisjonen komme herfra. Macron og andre med ham mener derimot at EPP nå har mistet så mange seter at de ikke har nok legitimitet til å alene bestemme hvem som skal lede kommisjonen.

«Tiden vil vise, om det er denne konflikten valuta- og rente investorene reagerte negativt på, er dog tvilsomt, det er nok andre bekymringer som bidrar til det», heter det fra Borge Gjerde.

- Spesielt at det stiger

Fallet i franske og tyske renter, hvor 10-årsrenten i Tyskland nå handler så lavt som -0,144 prosent, trakk også med seg tilsvarende renter i USA, selv om handelen i sistnevnte nok var litt tynn, preget av stengte markeder i Storbritannia og USA.

«Ettersom aksjemarkedet har fulgt en oppadgående trend de siste 10 årene, mens rentenivået verden over har beveget seg i motsatt retning, er det i og for seg ikke noe nytt at renter og aksjer beveger seg i motsatt retning», skriver Borgen Gjerde.

All den tid den nedadgående trenden i det globale rentenivået tilsynelatende snudde sommeren 2016, skulle en kanskje ifølge analytikeren tro at de mer langsiktige faktorene som bidro til å trekke rentene ned, spesielt lavere inflasjonsforventninger og lavere trendvekst i global økonomi, nå var tatt ut.

«Dermed kan det virke som om det i større grad er sykliske, eller mer kortsiktige, faktorer, som bidrar til å trekke rentene ned igjen. I lys av det, er det mer spesielt at aksjemarkedet fortsetter å stige».

To forhold peker seg ut

Sånn DNB Markets ser det, er det to forhold som peker seg ut, som kan forklare hvorfor aksjer og renter beveger seg i motsatt retning. Én forklaring er at oppgangen i aksjemarkedene så langt i år er drevet av andre forhold enn optimistiske investorer.

«Tall fra Bloomberg viser at amerikanske selskapers tilbakekjøp av egne aksjer økte i starten av året, og dette er trolig noe som har bidratt til aksjeoppgangen».

Mer nylige tall, også fra Bloomberg, viser at hedgefond har vært store kjøpere av amerikanske aksjer den siste tiden, og spesielt har benyttet muligheten il å kjøpe seg inn på noe billigere nivåer etter at markedet har falt.

«Hedgefond er investorer som alle andre, men deres adferd reflekterer kanskje ikke risikoappetitten blant vanlige investorer like godt. Dette kan forklare økningen i kapitalflyten til obligasjonsfond så langt i år, og til at etterspørselen etter statsobligasjoner har økt», mener Borgen Gjerde.

En annen forklaring mener hun er at all usikkerheten som preger global økonomi for tiden, spesielt knyttet til handelskrigen mellom USA og Kina, går sammen med økte forventninger til at sentralbankene, med Fed i USA i spissen, skal gjøre pengepolitikken mer støttende.

«Dette var tydelig etter publiseringen av rentemøtereferatet fra Fed forrige uke. Dette viste at medlemmene av den pengepolitiske komiteen ikke virket spesielt innstilt på å kutte styringsrenta med det første, men ettersom møtet ble holdt før handelskonflikten mellom USA og Kina blusset opp i starten av mai, reagerte investorene med å sende rentene ned».

Mer sannsynlig med kutt

Sannsynligheten for et rentekutt innen utgangen av året, beregnet basert på markedsprisingen, steg ifølge DNB Markets-økonomen fra rundt 65 til 80 prosent etter publiseringen av referatet.

«Det er tydelig at investorene belager seg på at Fed skal redde dagen dersom ting blir for ille, og det kan forklare hvorfor rentene faller, og aksjeinvestorene tar det hele med stor ro. Trolig er det nok en kombinasjon av begge forhold som spiller inn».

Etter en svært tynn kalender i går tar det seg opp i dag, med publisering av blant annet oljeinvesteringstellingen her hjemme, EU-kommisjonens stemningsindekser og kredittvekst fra eurosonen, og forbrukertillit, målt ved Conference Board-indeksen, fra USA senere på dagen.

Andre økonominyheter:
Sissener: Den aksjen er på billigsalg fremdeles
Oljefyring peker mot to renteøkninger til i år