Aktiv nødhjelpsrebell

Leger uten grenser har kun én agenda: Hjelp til dem som trenger det mest. Derfor krysser de frontlinjer for å behandle kvinner, menn og barn, men også sårede soldater.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Stem på årets navn her!

Bare slik er det mulig å drive nøytral nødhjelp blant dem som trenger det mest, mener organisasjonens styreleder, Kristian Tonby. Leger uten grenser er regnet som rebellen blant internasjonale hjelpeorganisasjoner. De refser FN og internasjonale legemiddelfirmaer, og nekter å la mediedekning og statlige giveres lommebøker bestemme hvem som skal få hjelp.

Heller ikke den «humanitære stormakten» Norge slipper unna, og utenriksminister Jonas Gahr Støre fikk i høst kritikk for regjeringens bistandsprioriteringer.

Da Leger uten grenser (MSF) fikk Nobels fredspris i 1999, vurderte de å takke nei. I Nobel-talen refset de Russland for krigen i Tsjetsjenia, med ambassadøren i salen.

Lege ble drept

Leger uten grenser har et formål med sin rebelske linje. Respekten for humanitær rett er forutsetningen for å kunne krysse frontlinjer og få ut hjelp til dem som trenger det mest.

-  Vi blir beskyldt for å prate veldig mye om nøytralitet og uavhengighet. Men hver dag brytes disse prinsippene. Vi ser det i Afghanistan, Irak og andre steder i Midtøsten, sier Tonby.

Resultatet kan gjøre arbeid i felten livsfarlig. I 2004 mistet lege Egil Tynæs fra Bergen livet sammen med fire andre hjelpearbeidere fra MSF. Motivene er uklare, men Tonby det ikke er tvil om at det kan være livsfarlig å bli tatt til inntekt for en agenda i felt.

Foto: GRY HAAHEIM/LEGER UTEN GRENSER
Foto: GRY HAAHEIM/LEGER UTEN GRENSER Vis mer

-  Som hjelpearbeidere blir vi sett på som en del av den vestlige koalisjonsstyrken. Grunnen til det er at vi fikk en fullstendig sammenblanding av de humanitære og militære rollene. De militære kan gjøre mye bra arbeid, men de er ikke styrt av humanitære prinsipper, sier Tonby.

Ut til fronten

Hvert år kårer MSF de ti humanitære krisene i verden som får minst oppmerksomhet i media. Konfliktene i Tsjetsjenia, Kongo og Elfenbenskysten dukker opp år etter år. I 2004 jobbet Tonby ved et sykehus i et opprørskontrollert område i Elfenbenskysten.

-  Jeg hadde hørt veldig lite om borgerkrigen som nesten ikke blir dekket i mediene. Det var vanskelig å finne informasjon før jeg reiste. Hvis man derimot søker på Irak på nettet, kan man lese om konflikten i flere måneder, sier han.

Elfenbenskysten var tidligere én av Afrikas få stabile demokratier. Men et kuppforsøk i 2002 førte landet ut i borgerkrig. Regjeringen kontrollerer nå de sørlige delene av landet, men opprørerne styrer i nord. 750 000 mennesker er tvunget på flukt - blant dem er mange sykepleiere og leger.

De største behovene for hjelp er ved frontlinjen. Der hjelper det ikke å bare prate om nøytralitet.

-  Man kan tenke hva man vil om det som foregår. Men for å nå ut til dem som lider mest er vi avhengige av at også opprørssoldatene ser at vi kun er der for å behandle sårede. Det var utrolig viktig å vise at vi også behandlet opprørssoldater, sier Tonby. Flere av pasientene på sykehuset i Elfenbenskysten dør av sykdommer som er enkle å behandle.

-  Det var et ordentlig sjokk å se hvordan barn døde av Malaria. Jeg kunne alt om malaria før jeg reiste, og visste at 1,5 millioner barn dør hvert år. Men den dagen gikk det opp for meg hvor utrolig farlig det er. Allerede første dagen døde ett barn før vi fikk gitt behandling. Barnet hadde hatt kramper lenge, og døde på vei opp trappa til sykehuset, sier Tonby.

Profitthensyn dreper

Én kampsak for MSF er å få utviklet medisiner også til dem som ikke kan betale. De store legemiddelfirmaene vegrer seg for å utvikle medisiner det ikke lønner seg å produsere. Det opplevde Tonby i en landsby Den demokratiske republikken Kongo, der innbyggerne døde i en sovesyke-epidemi. Sykdommen smitter ved tsetseflua, og dreper dem som får parasitten i blodet. En eldgammel medisin, med bivirkninger som drepte ti prosent av dem som ble behandlet, var inntil nylig eneste form for medisinsk hjelp.

-  Grunnen til at det ikke fins noen ny medisin er at dette rammer fattige folk i Afrika, Angola og Sudan. Jeg tror sykdommen ville vært utryddet om den hadde rammet folk i Europa eller Nord-Amerika. Legemiddelindustrien har ikke vært i nærheten av være interessert i å utvikle en medisin for dette, sier han.

På 90-tallet kom det et gjennombrudd med en medisin som hadde langt færre bivirkninger. Men den var ikke lønnsom, og produksjonen ble lagt ned.

-  Kort etter fant de at stoffet kunne brukes til hårfjerningskrem. Da kunne man utvikle medisinen. Slik fungerer bransjen, sier Tonby.

MSF har som kampsak at profitthensyn ikke hindrer billig medisiner i å nå ut til fattige syke. Da nytter det ikke med bare fine ord.

På verdens aids-dag, 1. desember, la regjeringen fram en skrytemelding om Norges kamp mot Aids/hiv. MSF svarte med å refse bistandsminister Erik Solheim for å se bort fra medisiner for barn med hiv. Nøytral nødhjelp ved frontlinjen krever at man sier fra hjemme. Slik vil nødhjelpsrebellen Leger uten grenser nå ut til dem som trenger hjelp.

•

Se de andre kandidatene og stem på årets navn her!