Aktiv sykemelding er mislykket

En fersk doktorgradsavhandling viser at bruken av aktiv sykemelding ikke reduserer sykefraværet slik man håpet da ordningen ble innført.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå strammes reglene inn. Det er gitt ca. 150 millioner kroner i tilskudd til bedrifter med ansatte i aktiv sykemelding. En studie utført blant 6000 arbeidstakere med ryggplager og 400 leger i 65 kommuner i Hedmark, Telemark og Troms viser at dette kan ha vært bortkastede penger.

Lengre fravær

Målet med ordningen om å redusere sykefraværet med 20 prosent er ikke oppnådd. En annen undersøkelse antyder tvert om at sykefraværet kan ha blitt lengre for de med aktiv sykemelding.

- Det er ingen effekt av å øke bruken av aktiv sykemelding. Verken når det gjelder å redusere sykefraværet, forhindre frafall fra arbeidslivet eller andre målbare effekter, sier Inger Brummenæs Scheel til Dagbladet. Hun er forsker i Sosial- og helsedirektoratet.

Bedriftene mottar opp til 90000 kroner i tilretteleggingstilskudd for hver aktiv sykemeldte ansatt i tillegg til innsatsen på jobben.

Dermed har ordningen gitt gratis arbeidskraft.

Maks åtte uker

Opprinnelig var det også meningen at alle med aktiv sykemelding skulle ha en vikar i full stilling slik at den aktivt sykemeldte kunne rusle i sitt eget tempo.

Onsdag gikk LO, NHO og regjeringen sammen om å korte ned perioden for aktiv sykemelding fra tolv til åtte uker. Heretter må legene vurdere arbeidsevnen etter bare to måneder.