Eirik Jensen

Aktor om Jensens «register-forklaring»: - Helt uforståelig

I dag startet de dramatiske prosedyrene i ankesaken. Der gikk påtalemyndigheten rett i strupen på Jensens forklaring.

«UFORSTÅELIG»: Aktor Guro Glærum Kleppe mener Jensen forklaring om at han ikke har søkt opp Cappelen i politiets registre er uforståelig.

Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
«UFORSTÅELIG»: Aktor Guro Glærum Kleppe mener Jensen forklaring om at han ikke har søkt opp Cappelen i politiets registre er uforståelig. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Den tidligere politilederen Eirik Jensen ble dømt til lovens strengeste straff - 21 års fengsel - i Oslo tingrett i september 2017. 61-åringen anket på stedet, og siden den gang har han kjempet sitt livs kamp for å bli frikjent i lagmannsretten.

Eirik Jensen har selv sagt at det står om livet når saken mot ham i disse dager avgjøres i Borgarting lagmannsrett, og like etter klokka 09.00 i dag startet de dramatiske prosedyrene i ankesaken.

Der skal påtalemyndigheten, ved Spesialenheten for politisaker, og Jensens forsvarere legge fram sin argumentasjon for bevisene. 73 rettsdager, over 120 vitner og flere tusen dokumenter skal gjøres rede for.

I det som er norgeshistoriens siste rettssak som går foran en jury, skal påtalemyndigheten forsøke å overbevise juryen om at det er hevet over tvil at Eirik Jensen holdt sin beskyttende hånd over «hasjbaronen» Gjermund Cappelen.

Jensen og hans forsvarere mener på sin side at Cappelen var en av Jensens viktigste informanter, og en kilde han brukte for å ha oversikt over hva som beveget seg på innsida av ulike kriminelle miljøer.

«Fine arbeidsforhold»

Spesialenheten-sjef Jan-Egil Presthus innledet sin prosedyre med å ta for seg to enkeltposter som han mener er fellende for Jensen:

Cappelen skal ha ventet en innførsel 9. eller 10. februar 2011 fra ny leverandør i Nederland.

I sms 9. februar 2011 spør Jensen «Hvordan går det?», og Cappelen svarer straks «Bra! Mulig det blir jobbing i huset i morgen.»

Ifølge Cappelen betyr dette at det er mulig det kommer en last i morgen. Jensen svarte i sms samme dag at «Det passer bra. det er meldt fine arb forhold.,».

Samtidig drev politiet, under Eirik Jensens ledelse, operasjon Banjul, rettet mot vestafrikanske kriminelle i Oslo. Jensen har i retten bekreftet at han delvis hadde kontakt med Cappelen på grunn av operasjonen.

Han tar også for seg operasjon «Lagereske».

- Eirik Jensen har skiftende forklaringer som gir ham liten troverdighet. Forklaringene gir heller ingen logisk sans, sier Presthus.

Han sier at spesialenheten mener episoden passer fullt med Cappelens forklaring om Jensens rolle, som gikk ut på at Jensen skulle varsle om beslag som kunne tilhøre Cappelen.

- Vi kan ikke se noen annen plausibel grunn for Eirik Jensen handlinger i februar, fortsetter han.

Han mener kontakten i februar 2011, i perioden da politiet gjennomførte Operasjon «Banjul» og «Lagereske», viser kommunikasjon mellom hovedmannen i Norge, leverandør og hovedmannens medhjelper i politiet.

- Vi ser ikke at dette kan ha noe relasjon til Jensens tjeneste i politiet, sier Presthus, som så går videre til en sak fra 2012, der Cappelen mottok 150 kilo hasj fra Nederland 13. oktober.

- Når blir det gravestart?

Den 24. september 2012 spurte Jensen Cappelen om «Når blir det gravestart, jeg har forberedt m lenge nå».

Cappelen svarte samme dag at «Regner med gravestart i slutten av uka».

Den 29. september 2012 meldte Jensen til Cappelen om «Fine forhold i skogen nå..», og den 30. september 2012 skrev Jensen «Topp her.,», hvoretter Cappelen straks svarte «Fint, ikke hørt noe. Gir beskjed når det blir aktuelt å jobbe.»

3. oktober sendte Cappelen følgende melding:

«Utsatt bygging i ca. 2 uker».

- Vi har lagt til grunn at Cappelen og Jensen møttes 8. oktober, sier Presthus, som legger til at meldingene «tyder på at Jensen har oppfylt sin rolle om å varsle om politiets ressurssituasjon».

- Tolker man kommunikasjonen til å ha reelt innhold, har de ingen mening, sier han.

Han mener derimot at Jensens svar er interessant, ikke fordi det sier så mye om innførselen, men fordi det sier mye om deres forhold, ifølge Presthus.

12. oktober, dagen før innførselen på 150 kilo, skriver Cappelen.

«Regner med at du hører fra meg i morgen».

«Fine greier, skal jobbe ute, da er d meldt knallvær», svarer Jensen.

- Jensen melder knallvær, og vi vet at Oslo politidistrikt var dypt involvert i flere prosjekter. Vi mener han her oppfyller sin rolle ved å varsle Cappelen. sier Presthus.

- Ikke grensevakt

Aktor Guro Glærum Kleppe fortsatte med å forklare grunnlaget for tiltalen:

- Jensen er ikke tiltalt for å sitte grensevakt for Cappelen på Svinesund eller for å sitte vakt på Ramstadsletta når hasjen losses der, sier hun.

Hun sier juryen må være overbevist om at Cappelen drev innførselsvirksomhet og at Jensen visste om dette.

Cappelen er som kjent rettskraftig dømt for innførsel av over 16 tonn hasj, og har anket straffen sin på 15 års fengsel.

- Eirik Jensen sier at all kontakt mellom han og Cappelen er tjenstlig relatert. Hvorfor nekter han da at han har kjennskap til Cappelens hasjvirksomhet? Det sies at «de beste er ofte de verste», og dette er naturlig, sier Kleppe.

- At informanter er kriminelle og at politiet vet om det, er ikke noe særskilt. Eirik Jensen nekter for å kjenne til virksomheten, fordi det er en nødvendig forklaring for frifinnelse, fortsetter hun.

JENSEN-SAKEN: Denne uka starter prosedyrene i rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen. Slik blir de neste dagene av ankesaken. Liveoppdateringer gjennom dagen får du på dagbladet.no. Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet Vis mer

- Helt uforståelig

Hun mener Jensens handlinger gjennom mange år er så godt bevist at han ikke kommer unna domfellelse om juryen finner det slik at Jensen kjente til Cappelens rolle som hasjbaron.

Hun viser også til Jensen forklaring om at han ikke har søkt opp Cappelen i politiets registre.

- Det viktigste er at det er en helt uforståelig forklaring. Om kontakten med Cappelen var tjenstlig relatert, ville det vært legitimt å sjekke.

Det er ventet at sluttprosedyrene vil vare i minst tre dager. Deretter følger fagdommerens rettsbelæring for juryen som finner sted neste uke.

Når det er over vil juryen trekke seg tilbake for å ta stilling til skyldspørsmålet. Diskusjonene skal ledes av juryens ordfører, men bortsett fra det er det få retningslinjer for hvordan de løser det. For at Jensens skal kjennes skyldig, krever det at minst sju av ti jurymedlemmer svarer ja på skyldspørsmålet