Al Gore ikke helt hjem

PITTSBURGH, PA (Dagbladet): Aaaaal Gooooore! skriker høyttalerne. Musikken dundrer. Gore kommer i full fart inn på scenen. - Jeg trenger hver eneste en av dere! roper han. Det er åtte dager igjen til presidentvalget, men Al går ikke helt hjem. George W. Bush leder fortsatt på meningsmålingene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Al Gore har startet dagen i West-Virginia. Den høyt elskede komikeren Bill Cosby introduserer ham. Det er et faretegn at den tradisjonelt solide demokratiske delstaten er skeptisk til Gore i år. Nå må han slåss for å beholde stemmene til mange av USAs fattigste velgere. Langt i vest, i California som Gore må vinne, har republikanerne nå satt av 40 millioner dollar til en storstilt innspurt. Også California ser mer gyngende ut enn før.

Selv møter vi Gore et sted han føler seg hjemme: På grunnsolid demokratisk grunn blant studenter på Carnegie Mellon University i Pittsburgh i nøkkelstaten Pennsylvania.

Mister interessen

Men også her skjer det som ofte skjer når Gore taler. Folk mister etter hvert oppmerksomheten. De begynner å småprate og ser etter kjendiser i pressekorpset. Gore setter i gang med kraft og styrke som en god, gammeldags fagforeningsleder, men så begynner tankerekkene å bli lange og folk skvetter først til når Gore tar sats og gjentar:

- Jeg trenger hver eneste en av dere. Dette handler ikke om Al Gore eller George W. Bush. Det handler om dere, familiene deres og hva slags framtid dere vil ha.

Spor av kamp

Ansiktet til Gore bærer tydelige spor av å ha vært på veien i over ett år. Og på oppløpssiden er det ingen ting som tyder på at han med letthet kan spasere inn i Det hvite hus neste år. Derfor er grasrot-Al kraftig på hogget. Han kaster jakker og bretter opp ermer. Han står under blafrende amerikanske flagg og lover at de gode økonomiske tidene skal fortsette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dere har bare sett begynnelsen, sier han til jublende fans i Pittsburgh.

Han snakker tydelig, engasjert og til tider fengende. Al Gore er kjernesunn og grei, men USAs Todays kommentator har et poeng når han henviser til Arthur Millers hovedperson i teaterstykket «En handelsreisendes død»: Det er som å være på tur med Willy Loman. Han er en handelsreisende med et stort smil og nypussede sko, men han klarer liksom aldri å få salget i havn.

Ikke spennende

Hvorfor klarer ikke en oppegående person som Al Gore å vippe en langt mindre oppegående mann som George W. Bush av pinnen? spør flere og flere analytikere i USA.

Og vi stirrer intenst på mannen der oppe på podiet. Ryktene om hans manglende sjarm og karisma er overdrevet. Det er ikke så mange andre presidentkandidater enn Ronald Reagan og Bill Clinton de siste tiåra som har hatt magien og kameratekket amerikanerne elsker.

- Jeg er kanskje ikke den mest spennende politikeren dere vet om, men jeg lover dere på tro og ære at jeg aldri vil svikte dere. Jeg skal slåss for dere hver eneste dag! roper Al Gore. Og det er ingen grunn til å ikke å tro på mannen som har åtte år bak seg som visepresident i verdens eneste supermakt.

Solide demokrater

Vi har reist på kryss og tvers i Midtvesten i to uker og funnet to typer solide demokrater: De som stemmer på partiet av ren lojalitet, og de som helst vil at Bill Clinton skal være president til han dør. Så er det demokrater og uavhengige som vil sikre fri abort, offentlig skolevesen og et sikkerhetsnett i helsevesenet for de fattigste.

Vi har også vært på valgmøtene til George W. Bush og hans visepresident Dick Cheney, som synes å slippe altfor lett unna med å karakterisere Gore som inkarnasjonen av alt velgerne misliker med Washington-politikk: Sentralstyring og innblanding i egne avgjørelser. Og politisk impotens.

Sett fra sidelinja er det Bølla og Rampen som mobber nerden Gore. Og de får applaus.

På den andre siden står Ralph Nader og trekker radikale demokrater bort fra Gore. Og Gore-leiren føler seg nå truet. Presidentvalget i USA om en drøy uke kommer til å bli like spennende som da John F. Kennedy vant med en hårsbredd over Richard Nixon for 40 år siden.

Al BORE: Al Gore blir ofte stiv i møte med velgerne, og har rykte på seg å være kjedelig.