Al Gore på vekta

NEW YORK (Dagbladet): Det er ikke lenger pause i den amerikanske presidentvalgampen. Kampen om Det hvite hus i år 2000 er for lengst i gang, og visepresident Al Gore spreller på vekta. Holder han minstemål? Vel. Før jul moret kommentatorene seg med at han og fru Tipper likevel ikke er modellene til klissromanen «Love Story».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var i intervjuet til oppslagssaken i førjulsnummeret av nyhetsmagasinet Time at Gore sa at forfatteren Eric Segal som skrev «Love Story», hadde brukt sine Harvard-medstudenter, Tipper og Al, som modeller til figurene som i filmen ble spilt av Ali MacGraw og Ryan O'Neal. «Feil,» kom det fra forfatteren i London. Modellen var skuespilleren Tommy Lee Jones («Men in Black») og en helt annen dame enn Tipper. Det vil si, Al Gore hadde stått modell for noen av de mer traurige sidene av romanfiguren, ikke de kule trekkene ved personen.

  • Så visepresidenten måtte be om unnskyldning som fikk bred pressedekning og avslørte en av Gores svakeste sider som presidentkandidat: Han er en stor moralist, og det er knusende for ham å bli grepet i en feil eller i å ha fortalt en usannhet. Dessuten er han ikke rev nok til å sikre seg en språklig bakdør som han kan bruke dersom han blir presset. Her er Bill Clinton den store mester. Gore har studert ham nøye i fem år, men uten å ta eksamen.
  • Hvis Clinton kom til å si noe slikt som at han og Hillary var modeller for personene i «Love Story», ville han samtidig ha ledd avvæpnende av sin egen forfengelighet og utløst reaksjoner som: «Det er likt ham. Neste uke sier han vel at han sto modell for Ben Hur,» som en kommentator skrev. «Gore kan trinnene, men han hører ikke musikken,» sier tidligere presidentrådgiver Dick Morris om visepresidenten.
  • Reporterne i Time framstiller Gore som en intellektuell, flittig og tenkende politiker. Han trener, øver og bearbeider ned til minste detalj alt han gjør, sier og skriver. Likevel framstår han ofte som stiv, formell og tung på labben, ikke ulik britenes prins Charles. Foran valget i fjor begeistret Gore det demokratiske partiets landsmøte i Chicago med sin selvironiske Gore-macarena, en saltstøtte til hissige rytmer. Men han klarte ikke helt å røre hjertene i salen og foran TV-apparatene med historien om søsteren som døde av lungekreft, og som stålsatte Gore i kampen mot tobakksgigantene. Bill Clinton vil at alle skal like ham. Gore vil overbevise alle om at han har rett, skriver Time.
  • Han snakket og skrev om «informasjonsmotorveien» allerede i 1979 og boret seg ned i terrorbalansen mellom Sovjet og USA slik at han behersket haugevis av data om raketter, sprengladninger og det regulerende avtaleverket. Han har lojalt fylt sin rolle som en seriøs garantist for presidenten, og har gitt Clinton avgjørende rådgivning under politiske kriser nasjonalt og internasjonalt. Bill Clinton har gitt sin visepresident en langt større rolle enn det har vært vanlig i tidligere regjeringer. Nå kjøres han enda mer fram i en glassklar demonstrasjon av at presidenten støtter Gores presidentambisjoner.
  • Gore tok en politisk sjanse da han dro til Kyoto nylig og identifiserte seg med klimaavtalen som er høyst omstridt i USA, og i øyeblikket ikke har en nubbesjanse til å bli ratifisert i Senatet. Republikanerne har gitt opp Bill Clinton. Han vant i 1996 og skal ikke stille opp igjen. Framtida dreier seg om Gore. Lederne i Kongressen har truet og filleristet, skreket og skjelt på justisminister Janet Reno for at hun skulle oppnevne en spesialetterforsker til å granske Clinton og Gores pengeinnsamling til valgkampen i fjor. Foruten gleden ved å plage Clinton med enda en etterforskning, har hensikten vært å sverte Gore så mye som mulig.
  • Gore har knust både Ross Perot og Jack Kemp i TV-debatter, og breier seg i det politiske sentrum som Clinton grabbet ut av hendene på republikanerne både i 1992 og 1996. Og han har solid støtte blant de kvinnelige velgerne med sin miljøprofil. Han har kort og godt gjort seg særdeles valgbar. Men klarer han å begeistre nok til at han også blir valgt?