Al Jazeera kjemper for sitt rykte

Den arabiske TV-kanalen Al Jazeera kjemper for sitt omdømme etter å ha gjort seg til Osama bin Ladens kanal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NRKs utenriksredaktør Tomm Kristiansen mener på sin side at en avtale med bin Laden ikke er mer tvilsom enn NRKs avtale med kongehuset om å kringkaste nyttårstalen.

Al Jazeeras Brussel-korrespondent, Ahmed Kamel, uttalte på et møte i Oslo nylig at den britiske avisen Sunday Telegraphs oppslag i oktober om en avtale med Osama bin Laden, er løgn. TV-kanalen har likevel ikke saksøkt den britiske avisen.

- Al Jazeera ville trenge tusen advokater hvis vi skulle saksøke alle som kommer med anklager mot oss, sa Kamel.

Men i virkeligheten var Al Jazeeras ledelse i Qatar begeistret over oppslaget i den respekterte britiske avisen. Journalist Martin Bentham fikk takkebrev, forteller han til NTB.

- Takk for publisiteten du og dine kolleger har gitt Al Jazeera, står det i brevet, undertegnet salgsdirektør Ali Mohammed Kamel på vegne av hele kanalen.

PR

Bentham står overfor NTB fast ved innholdet i den omstridte reportasjen, at Al Jazeera hadde en særskilt avtale med bin Laden. Kildene var Al Jazeeras sjefredaktør Ibrahim Helal og direktør Hamad ben Thamer al Thani.

Al Jazeera hevdet inntil da at de fikk videoene fordi de var eneste representant for internasjonale medier i Kabul. I virkeligheten hadde Kabul-korrespondenten reist fra Afghanistan etter 11. september. Han ble sendt tilbake av sine sjefer, tross frykt for eget liv, for å opprette kontakt med Osama bin Laden. Al Jazeera lovet å kringkaste bin Ladens budskap i sin helhet, uansett protester fra Vesten.

Al Jazeeras direktør Thamer al Thani fortalte den britiske journalisten at han ikke hadde betenkeligheter med å sende bin Ladens voldsbudskap. Det uroet ham ikke at noen skulle dø som følge av oppfordringene til drap. Reportasjen i Sunday Telegraph fortalte om et TV-selskap som mest av alt er opptatt av egen publisitet.

Tveegget sverd

- De la ikke skjul på hvor stolte de var over berømmelsen videoene fra bin Laden og al-Qaida brakt e kanalen, og også over den eksklusive kontakten med bin Laden. Men etter et par blundere ble de mer forsiktige. For eksempel kalte Al Jazeeras kommentator amerikanske fly over Afghanistan som «fiendens fly». Ikke helt heldig, sier Sunday Telegraph-journalisten.

- Al Jazeera er klar over faren ved å bli oppfattet som propagandamaskin for bin Laden, sier Bentham.

I november truet det franske kringkastingstilsynet Al Jazeera med sendestans for brudd på kringkastingsreglene i EU. Al Jazeera inngikk kontrakt i 1999 om å bruke franske kabler og satellitter for kringkasting i Europa. Forutsetningen var at programmene ikke måtte inneholde noen oppfordring til hat eller vold.

- Som NRKs avtale

NRKs utenriksredaktør Tomm Kristiansen forsvarer Al Jazeeras kringkasting av uredigerte bin Laden-videoer og avtaler med avsender. Det siste kaller han et hypotetisk spørsmål.

Kristiansen mener en avtale med bin Laden ikke vil være annerledes enn NRKs avtale m ed kongehuset og Statsministerens kontor om å sende uredigert og i helhet Kongens og statsministerens nyttårstaler. Dette sa han under debatten i Chateau Neuf i Oslo sist helg. Han utdyper:

- Hvis Osama bin Laden kom på døra i NRK og ville gi oss en fire minutters videotape som han krevde skulle sendes i sin helhet, ville jeg betrakte det som et journalistisk scoop. Jeg skulle sett den journalist som ikke ville sende en slik tape, selvfølgelig innen rimelig lengde. Etter prinsippet om ytringsfrihet er det ingen forskjell på å kringkaste bin Ladens trusler og statsministerens eller Kongens nyttårshilsen, sier redaktøren til NTB.

- Regelen er at alt stoff skal redigeres. Men det kan dukke opp ekstraordinære situasjoner der en må gjøre avtaler. Jeg ville sagt ja til bin Laden, sier Kristiansen.

- Jeg hadde også villet tatt imot en slik tape fra Adolf Hitler fra bunkeren i Berlin i 1945. Hvis vi skal stille moralske krav til avsenderen, hvordan skal vi da dekke næringslivet eller andre deler av samfun net? spør NRK-redaktøren.

(NTB)