Alarm, alarm

Etter oljealderen skal vi leve av ... forskning?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

IKKE FØR ER

vi kåret til verdens beste land å bo i, så slår vår egen forsker og doktorgradsstipendiat Victoria Cramer fast at i verdens beste land er det bedre å være rik, frisk og velutdannet enn fattig, ensom og syk. Hun beviser også at den er lykkeligere som er bosatt i utkanten av sentrum, enn for eksempel den som tilhører caffelattegenerasjonen i selve sentrum. Sex og singelliv in the city, liksom. Når lykken altså er et rolig liv i stabilt sideleie med god økonomi og fast partner i romslige omgivelser i forstaden til hovedstaden. Ja da, sånn kan vi holde på å forske og forske for å skaffe oss kunnskaper som for alt jeg vet også egner seg til å påvirke samfunnet i en eller annen retning.

NOE SKAL VI

som kjent leve av etter oljealderen. Og da slår «studien om effekten av befolkningstettheten på livskvaliteten», gjengitt i Dagbladet i går, ned som ei bombe. I dette skrint befolkede landet har som kjent faren for avfolking på både kort og lang sikt skremt selv Erna Solberg til å argumentere for oppholdstillatelse for særdeles høyt utdannede innvandrere, forutsatt at de kan klare seg selv og betale sitt eget norskkurs. På randen av et meget urovekkende fravær av befolkningstetthet er det altså Cramers forskning dukker opp og vrister fra oss myten om at det fører til økt livskvalitet å bo i befolkningstette strøk i Oslo-området.

FRA FØR AV

vet vi riktignok at levevilkårene for befolkningen i Oslo indre øst, som er det mest befolkningstette området jeg kan komme på i Oslo, er å sammenlikne med fraflyttingsstedene i Finnmark. Inntekter, arbeidsledighet og levealder er faktisk sammenliknbare og av de dårligste i landet. Det er dystre kjensgjerninger, som for Oslos vedkommende førte til blant annet økt satsing på gratis barnehage for innvandrerbarn, inntil byrådet stengte kontoen og kontantstøtten lokket de mødrene og barna som trengte det mest, til å isolere seg i hjemmet. Med den banebrytende kunnskap som at «dårlig økonomi svekker livskvaliteten», slik det går fram av Cramers undersøkelse, hvis Dagbladet gjengir henne rett, er for alt jeg vet kortene delt ut på nytt.

TIDLIGERE HAR

forskere fortalt meg at vi brenner mer kroppsfett når vi går baklengs, uten at jeg har blitt mer enn svakt irritert over fordelingen av forskningsmidler. Derimot ser jeg nytten av kunnskap om samsvar mellom folks levealder og om de er samboende, om levealder og arbeid, om livskvalitet og personlig nettverk. Jeg kan i det hele tatt komme på en rekke utmerkede innsikter som er formidlet gjennom mediene av forskere bare det siste året. Cramer har derimot funnet ut at en ulykke eller en lottogevinst ikke har langvarig effekt på livskvaliteten. Samtidig som god økonomi og dårlig helse gir målbar effekt på nettopp livskvaliteten. Hermed anbefaler jeg alle enslige i sentrum om å begynne å gå baklengs. Det gir i alle fall resultater.