Alarm for et døvt øre

Statsminister Jens Stoltenberg er i New York fordi klimaalarmen er gått. President George W. Bush hører den fortsatt ikke, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet) Klimaalarmen er gått, slår statsminister Jens Stoltenberg fast i New York. Klimatoppmøtet dagen før åpningen av høstens hovedforsamling i FN skulle få fart i arbeidet med å hindre at utslippene av klimagasser går over til å bli en katastrofe som det anerkjente Internasjonale Institutt for Strategiske Studier i London nylig sidestilte med ødeleggelsene etter en atomkrig. Stoltenberg satser hardt på at alle andre hører klimaalarmen minst like sterkt som ham selv, og at de reagerer like fornuftig som ham.

Med andre ord: at de drar til New York og FN-hovedkvarteret ved bredden av East River og bidrar alt de kan til å forhandle fram bindende, internasjonale avtaler om reduksjoner i utslippene av klimagasser. Stoltenberg nekter å bli nedslått av at USAs president George W. Bush er helt uenig.

President Bush glimret ved sitt fravær på den store klimakonferansen. Han lot seg bare overtale av FNs nye og USA-vennlige generalsekretær Ban Ki-moon til å komme på middagen mandag kveld. I sitt hovedinnlegg i FN i går sa Bush at han «satte pris på samtalene om klimaendringene » kvelden før, men viste deretter til samtalene han selv skal holde i Washington i morgen.

Det er en stor forskjell på prosessen i FN og presidentens klimamøte i Washington. Målet for FN er å avløse Kyotoprotokollen som utløper i 2012 med en ny, bindende avtale som omfatter langt flere enn de landene som sluttet seg til Kyoto. Bush vil at landene selv skal fastsette sine eventuelle mål ut fra sin egen interesse og sin egen situasjon slik USA har gjort siden Bush flyttet inn i Det hvite hus for snart sju år siden. I disse åra har USAs president avvist hele problemstillingen, men nå går ikke det lenger. Da forsøker han å kuppe hele prosessen med speil og røyk, som det heter her.

Men en klimaavtale uten USA er nærmest meningsløs. USA står alene for 25 prosent av utslippene.

Stoltenberg vil ikke kritisere Bush. I stedet sier han at det er bra at USA er begynt å diskutere klimaendringene. Enten sier han det slik fordi han synes det er ok at USA bremser prosessen, eller så tar han ikke Bush alvorlig fordi han bare har femten måneder igjen i Det hvite hus. Kanskje mener Stoltenberg at det er sannsynlig at Bush blir avløst av en demokrat som har hørt klimaalarmen og vil gjøre noe med den. Går det den veien i valget i USA til neste år, kan den nye presidenten rekke å slutte seg til den avtalen som de andre landene planlegger å skrive under på toppmøtet i København høsten 2009.

Nå handler det om å få flest mulig av de andre landene til å slutte seg til målet om å hindre at gjennomsnittstemperaturen i verden stiger med mer enn to grader. Det er i denne fasen klimatrusselen kan sammenliknes med ødeleggelsene etter en atomkrig.

Generalsekretær Ban Ki-moon innkalte til klimatoppmøtet dagen før åpningen av FNs hovedforsamling for å sikre suksess i neste runde av forhandlinger om en ny klimaavtale som skal holdes i Bali i desember.

Stoltenberg, som fremdeles ikke er blitt invitert til Det hvite hus, sier at Norges arbeider for at alle land, i hvert fall de fleste, skal anerkjenne FN som plattformen for klimaforhandlinger og tiltak, og slutte seg til «toprosentmålet».

Den brutale virkeligheten stemmer foreløpig dårlig med statsministerens ønskekart. Stoltenberg sier at de rike, industrialiserte landene både skal redusere sine egne utslipp og i tillegg betale for at nye, ekspanderende økonomier som Brasils, Kinas og Indias, reduserer dagens utslipp og ikke åpner nye utslippskilder.

Stoltenberg er villig til å betale fordi «det er rettferdig», som han sier. President Lula i Brasil sier helt klart at han ikke vil betale for en forurensning som de industrialiserte landene har holdt på med siden den industrielle revolusjon for snart to hundre år siden. Brasil, Kina og India blir bare med i en utslippstraktat som avløser Kyoto dersom den vestlige verden gjør opp for seg.

Med George W. Bush i Det hvite hus kan vi alle bare glemme at USA skal slutte seg til oppfatningen om at det er rettferdig at USA betaler for sine historiske utslipp gjennom direkte tilskudd og tilslutning til grønne skatter på flytrafikk og skipstransport. Dette er en gjeld som Bush nekter å betale ett eneste øre av.