Kloden er i krise, og tipper snart over temperaturgrensa på 1,5 grader i forhold til førindustriell tid for aller første gang. Dette vil skje i løpet av få år, ifølge World Meteorological Organization (WMO).
- WMO slår alarm om at vi jevnlig og med økende frekvens vil bryte 1,5-gradersmålet som er nedfelt i Parisavtalen, sier WMO-sjefen Petteri Taalas.
Mennesker og El Niño
Forskerne sier det nå er 66 prosent sjanse for at 1,5-gradersmålet vil overstiges fra nå og fram til 2027. Menneskelig aktivitet og værfenomenet El Niño er hovedgrunnen til dette.
- Det stemmer nok godt at vi kommer til å nå 1,5 grader om ikke så lenge. Global oppvarming fortsetter jevnt og trutt, og vi fortsetter å påvirke klimaet gjennom høye utslipp av drivhusgasser. Men de første gangene vi ser 1,5-tallet, kommer det til å være fordi menneskeskapt oppvarming og naturlige svingninger trekker i samme retning, sier Bjørn Hallvar Samset, forfatter og klimaforsker ved Cicero, Senter for klimaforskning, til Dagbladet.
El Niño er værfenomenet som Samset og klimaforskere verden over nå frykter. El Niño fører til at klodens gjennomsnittstemperatur blir høyere, og antas å komme mot slutten av 2023, sa nylig Samset til Dagbladet.
Frykter El Niño
El Niño-fenomenet innebærer store forstyrrelser i temperatur, vind og regn i det tropiske Stillehavet, og påvirker også været i andre regioner. Forrige store El Niño var i 2015 og 2016.
- Det var da forrige rekord i globale temperaturer ble satt, ifølge Samset.
- Dramatisk utvikling
Om gjennomsnittstemperaturene på kloden overstiger 1,5 grader, frykter forskere klimaendringer som er irreversible og stadig mer alvorlige. En varmere klode vil ha stor påvirkning på samfunnet vårt, økonomien og miljøet.
En klode varmere enn 1,5 grad vil gi følgende negative konsekvenser, ifølge WMO:
- Mer ekstremvær
- Høyere havnivå
- Isbreer og is vil smelte
- Havet vil bli varmere og surere
- 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen handler om når oppvarmingen i gjennomsnitt har nådd 1,5, og det skjer antakelig ikke før om noen tiår. Men før det vil vi få mange år med høyere enkeltmålinger, og 2027 kan godt bli det første, sier Samset og legger til:
- Uansett om det er enkeltstående år eller gjennomsnittlig oppvarming: Vi vil merke stadig sterkere konsekvenser. 1,5 er ikke noen magisk grense i så måte, men bare neste steg i en stadig mer dramatisk utvikling, sier han.
- Bruk mindre
Er det så noe vanlige mennesker gjøre når politikerne ikke klarer å redusere klimautslippene?
- Veien forbi klimakrisen ligger i å få ned utslippene og å tilpasse oss det klimaet vi er i ferd med å få. For begge disse hjelper det veldig å få ned forbruket vårt. Av energi, av klær, av reiser, av ressurskrevende mat som rødt kjøtt, og mye mer. Det er det beste vi kan gjøre nå, for å lette overgangen, råder Samset.
Han håper også at vi «finner igjen respekten for naturen, som vi tross alt lever av».
- Den må få de vilkårene den trenger. Da vil naturen hjelpe oss enda bedre med å takle klimakrisen. Her kan vi ta valg som bevarer natur snarere enn å bygge den ytterligere ned, sier klimaforskeren.
- Her er rapporten til Verdens meteorologiske organisasjon, WMO.
