Alarm om hjemmevold

- Fokuseringen på problemene med vold blant unge er overdimensjonert, hevder Bjørg Fredriksen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun er leder for Barnevernsvakten i Oslo politidistrikt. Når Kjell Magne Bondevik idag vil snakke om den økende volden blant de unge, glemmer han kanskje at det er i familien det meste av volden foregår.

- Voldssakene utgjør bare 4% av den registrerte kriminaliteten i Oslo, og det meste av volden i Norge foregår i hjemmene. Det må vi ikke glemme, sier Bjørg Fredriksen. Hun er til daglig leder ved Barnevernsvakten i Oslo Politidistrikt men kom nylig hjem fra et halvt års arbeid for FNs Flyktningekommisær i Afrika. Det har gitt henne andre perspektiver på det som idag hauses opp i norske media som voldsbølge og økende ungdomskriminalitet.

- Vi skal ta volden på alvor. Det er svært alvorlig for dem det gjelder, men vi må sette ting litt i perspektiv. Etter at jeg har jobbet blant unge jenter som er voldtatt av opprørssoldater, unger som har fått sprengt vekk armer og bein etter å ha kjempet i krigen og som har mistet både foreldre, søsken og slektninger i krigsherjinger, blir man tvunget til å se på våre problemer med litt andre øyne, sier Bjørg Fredriksen.

2500

Barnevernsvakta i Oslo Politidistrikt får årlig inn rundt 2500 barn som trenger hjelp og beskyttelse. Det kan være barn som blir tatt hånd om av politiet fordi foreldrene har gjort alvorlige lovbrudd, har tatt en overdose eller fengsles av politiet. Det kan være barn som kommer fra krigsherjede land og søker om politisk asyl eller barn som har stjålet eller trakkasert og vært voldelig mot jevnaldrende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- For hvert år er det flere barn som oppsøker eller blir tatt hånd om av oss. Et fellestrekk ved disse barna, er at foreldrene ofte er fraværende. Enten er de ikke fysisk tilstede, eller så klarer de ikke å kommunisere med barna sine. Foreldre som svikter er et økende problem for de som vokser opp idag, sier Bjørg Fredriksen.

Redde

Mens Kjell Magne Bondevik snakker fra Stortingets talerstol i kveld om hvor viktig familien er for hver enkelt og for samfunnet, sitter tusenvis av norske barn og ønsker seg langt vekk fra sin egen familie. Idylliseringen omkring familien og familieverdier kan gjøre disse barnas situasjon verre enn den allerede er.

- Barna er redde for at andre skal synes de er enda mer mislykkede hvis de får vite om familiens problemer. Dette hindrer oss i å fange opp barn som trenger vår hjelp. Det er viktig at man kan erkjenne at ting ikke alltid er så lett. Alle sliter med samliv, alt er ikke idyll, og det er viktig at vi og barna ikke ledes til å tro noe annet, sier Bjørg Fredriksen.

Splittet

Hun mener mye at problemene innvandrerungdom sliter med kommer av at de er splittet mellom to kulturer. Mange annen generasjons innvandrerbarn har foreldre som ikke forstår hvordan det norske samfunnet fungerer og klarer ikke å sette seg inn i barnas situasjon.

- Her har det norske samfunnet en jobb å gjøre. Mange foreldre har bodd i Norge i åresvis uten å lære seg norsk. I konflikter mellom voksne og barn som går på tvangsgifte, grensesetting og andre kulturrelaterte problemer, har vi hatt gode resultater med megling. Vi har gått aktivt inn i familien og forsøkt å få foreldre og barn til å snakke med hverandre. Det er en form vi i større grad må bruke. Vi må tenke annerledes enn vi har gjort før.