Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Albansk smitte

De 1000 FN-soldatene i Makedonia må trolig ut av landet på grunn av en strukturell arbeidsulykke i verdensorganisasjonen, som i beste fall kan kalles surrealistisk. Siden 1995 har soldatene voktet grensa til Kosovo og Albania, og forsøkt å stanse både våpen og smittefarlig politisk tankegods om Makedonia som en del av et Stor-Albania.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Situasjonen presser oss til å bli soldater, til å tenke militært. Vi er gode soldater, og vi vet vi kan kjempe.» Det er den makedonske albaneren Arben Dzaferi som sier dette til BBC, og synliggjør det poeng at krigen i Kosovo har betydelig smitteeffekt. For kraften har ikke rent ut av den balkanske blodfeiden som begynte ved årtiets begynnelse. Krigen i Kosovo kan fort spre seg. Alle ingrediensene som skapte krigene i Kroatia, Bosnia og Kosovo er rikelig til stede. For også i Makedonia handler det om kamp om territorium, etnisk rivalisering, angst for «de andre» og totalt fravær av økonomisk utvikling. Blander man dette med stor tilgjengelighet av våpen, har man en oppskrift på krig.

  • Det er i denne meget kritiske situasjonen Kina, som er fast medlem av FNs sikkerhetsråd og har vetorett, bruker vetoretten til å hindre forlengelse av FN-styrkenes mandat i Makedonia. Grunnen er at Makedonia har opprettet diplomatiske forbindelser med erkerivalen Taiwan. Taiwan har fristet fattige Makedonia med penger, og en uerfaren regjering har bitt på. For Kina er enhver anerkjennelse av Taiwan en stor fornærmelse som skal straffes umiddelbart. Det er altså en prestisjekamp mellom det kommunistiske og kapitalistiske Kina, som hører den kalde krigen til, og har stadig mindre relevans for vår tid, som griper direkte inn i arbeidet for å forhindre en ny krig i Europa. Latterligere - og småligere - kan ikke FN presentere seg.
  • For de litt mer enn to millioner menneskene i Makedonia er den interne kinesiske krangelen selvsagt helt ubegripelig. Men for folk flest er den kanskje likevel ikke så mye mer ubegripelig enn annen importert ulykke. For ulykken vil uansett komme utenfra - hvis den skulle ramme Makedonia. Det er albanske ledere i Kosovo og Albania som snakker om et Stor-Albania. Kosovoalbanernes gerilja, UCK, har for eksempel gjort et poeng av ikke å være klar på om de ønsker en storalbansk føderasjon eller et albansk selvstyre innenfor Kosovos grenser. Det er en albansk mobilisering eksportert over grensa til Makedonia, som eventuelt vil starte en ny krig.
  • Albanerne er den raskest voksende folkegruppen i Makedonia. Offisielt er de litt mer enn 20 prosent av befolkningen, men selv sier de at minst 40 prosent av folket er albanere. Sannsynligvis er sannheten et sted midt imellom, for kampen om befolkningsstatistikken er også en kamp om politisk makt. Og selv om albanerne i Makedonia ikke er undertrykt på samme måte som i Kosovo, så er de både gjennomsnittlig fattigere, og har en annen religion enn den slaviske flertallsbefolkningen, som er bulgarernes etniske fettere.
  • Bare de siste ukene har det kommet mange hundre albanske flyktninger fra Kosovo til Makedonia, under den serbiske styrkeoppbyggingen sør i Kosovo. Flyktningene kommer med historier som er dynamitt blant albanerne i Makedonia. Det kjemper makedonske albanere i UCKs styrker. Og akkurat som i Kosovo lever albanerne i tette familienettverk som er preget av 100 prosent lojalitet. Den albanske klankulturen er som skapt for geriljakrig fordi den krever lojalitet og hindrer innsyn. Derfor vet omverdenen svært lite av hva som foregår i de albanske miljøene i Makedonia. Desto større grunn er det til å være redd for framtida hvis ikke FNs grenseobservatører snart er tilbake på plass for å gjøre sitt viktige, konfliktdempende arbeid.