Dagbladet har de siste ukene omtalt folkehavet på Mount Everest og hvordan det skaper ei «dødskø» for å komme opp - og ned - fra verdens høyeste fjell.
På litt over ei uke har totalt elleve personer mistet livet i drømmen på å bestige de 8848 meterne. Dødsfallene knyttes til enorme og timelange køer på vei opp til toppen. I «dødskøen» risikerer klatrerne å få høydesyke og å fryse i hjel.
Nesten 300 mennesker har mistet livet på verdens høyeste fjell. Mount Everest blir omtalt som en evig gravplass fordi kroppene blir liggende. Nå forteller amerikanske Ed Dohring om opplevelsen han kaller «skremmende».
- Jeg ble albuet til og dyttet til side ved flere anledninger. Det var skremmende, for hvis du mister fotfeste, så kan du skli ned, sier han til ABC News.
- Rystet meg til ryggmargen
Med sine så langt elleve dødsfall, har årets sesong - i april og mai - blitt en av tidenes dødeligste.
Advarte mot «dødskø». Dager etter døde han
Dohring forteller til ABC at han passerte flere døde kropper på vei til toppen. Blant dem en kvinne han trodde nettopp hadde omkommet i forsøket på å nå toppen, da hun fortsatt hang fast i sikkerhetstauet.
- Du kan ikke gjøre noe med en person som er død der oppe, og det... det var rystende. Det var uventet. Altså, folk dør på Everest. Men når du beveger deg langs sikkerhetstauet og det er mørkt og du bare ser noen få centimeter foran deg, blir du skremt når hodelykta plutselig treffer en død person som ligger ved stien, sier Dohring.
Å hente omkomne ned fra Mount Everest er nemlig en enormt krevende, kostbar og potensielt livsfarlig oppgave. Det gjør at de fleste flyttes ut av stien, men det er vanskelig å frakte dem vekk. Som «Green Boots».
350 høydemeter fra toppen av Mount Everest - godt innenfor «dødssona» - ligger han, halvveis tildekket av en rød sovepose. Beina ligger utstrakt over stien, slik at fjellklatrere på vei opp må tråkke over de ikoniske grønne støvlene.
Ti døde på ei uke
Døde utenfor teltet
Dohring forteller også om sherpaer - folket som holder til i Himalaya-fjellene - som dro folk som hadde kollapset eller var syke eller skadet ned fra fjellet. En i reisefølget hans, Chris Kulish, døde på vei ned fra fjellet.
Dagbladet møtte Thomas Lone og Håkon William Skog Erlandsen idet de landet på Gardermoen lørdag morgen. 16. mai nådde de toppen av verdens høyeste fjell. De forklarer at lufta der oppe er ekstrem.
- De fleste dødsfallene skjer på veien ned. Det har vært en del dødsfall som vi har vitnet nært, sier Erlandsen.
Han forteller om en helt spesiell opplevelse.
- De fikk reddet to personer ned. Men han ene frøs i hjel utenfor sitt eget telt rett bortenfor vårt telt. Den beskjeden fikk vi. Det er noe med å se en ekspedisjonsleder som akkurat har vitnet en person dø. Det er et uttrykk som er iskaldt og emosjonelt på samme tid.
Fjernet bilde
Fjellguiden Adrian Ballinger sier at det er de røffe værforholdene som har ført til køene i fjellet. Han mener at dødsfallene også kommer fordi gruppene mangler erfaring. Han sier at folk offisielt dør av utmattelse, noe som betyr at de går tom for oksygen etter å ha tilbrakt lang tid i høyden.
- Man har alle muligheter til å forhindre disse dødsfallene. Og de kommer av manglende dømmekraft i en sesong der været skaper utfordringer, sier Ballinger.
Den kanadiske filmprodusenten Elia Saikaly publiserte mandag et nytt, rystende bilde som skildrer kampen for å nå toppen på verdens høyeste fjell mandag. Bildet, som viser omkomne i stien, er fjernet.
- Det tidlige morgenlyset viste veien til toppen av Mount Everest - samtidig viste det et menneske som hadde mistet livet på vei mot toppen. Her gikk vi og jaktet på en drøm. Under føttene våre lå en livløs sjel, skriver han i innlegget.
