DE NI STØRSTE: Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG), Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Jonas Gahr Støre (Ap), Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) satte i går ny stortingsrekord med ni partier på Stortinget. Bak de ni største Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
DE NI STØRSTE: Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG), Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Jonas Gahr Støre (Ap), Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) satte i går ny stortingsrekord med ni partier på Stortinget. Bak de ni største Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Stortingsvalget 2017

Aldri har så mange partier vært på Stortinget. Bak dem følger «blankt» som Norges tiende største

Her er tallene i gårsdagens stortingsvalg brutt ned.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 2 901 726 stemmer, 99,8 prosent, er talt opp så langt. Aldri før har det blitt avgitt flere stemmer i et norsk stortingsvalg.

Valgdeltakelsen er på 77,6 prosent, ned fra 78,2 i 2013 og helt på det jevne i stortingsvalgnivå.

Arbeiderpartiet forblir Norges og Stortingets største parti, etterfulgt av Høyre, Frp, Sp, SV, Venstre, Kristelig Folkeparti, MDG og Rødt.

Ni partier

Arbeiderpartiet fikk 790 180 stemmer i valget. Rødt med 68 984 stemmer, er Norges niende største parti, og det minste partiet som får plass på Stortinget med partileder Bjørnar Moxnes fra Oslo. Det betyr også at det er første gang i historien ni partier får mandater på Stortinget.

Riktignok har de to minste, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, bare ett mandat hver.

- Det er heller ingen av dem som får sin debut. Det er klart Stortinget er fragmentert, men det svekkes av at de er så få hver. Mange hadde dessuten ventet at disse partiene kunne få flere mandater, sier professor i statsvitenskap og valgforsker Tor Bjørklund til Dagbladet.

Han sier også at partiene har holdt det gående i flere tiår på lokalt plan og vært tålmodige.

- De store partier svekkes. Flere har tidligere hatt prognoser om at Norge går mot et topartisystem, men det er bare én eller to ganger tidligere de to største partiene, Ap og Høyre, samlet har stått så svakt på Stortinget. Summen av Høyre og Arbeiderpartiet er i sjelden grad liten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Blankt på tiende

Men ned fra Rødt og ned til neste parti på lista, Pensjonistpartiet, er det langt - veldig langt.

Avstanden er såpass stor at de skilles av såkalte «blanke stemmesedler», som finnes i alle valglokaler. Blanke stemmesedler telles ikke med i kommunene, men valgstatistikken viser hvor mange som har stemt blankt.

Det er mulig å stemme blankt. I hvert valglokale finnes blanke stemmesedler som skal brukes til dette. Ved opptelling av stemmesedlene i kommunene, vil ikke blanke stemmesedler telle med, men valgstatistikken vil vise hvor mange som har stemt blankt.

Det tallet er i skrivende stund 17 794 personer. Alle disse har altså tatt seg til et stemmelokale uten å stemme på et parti.

Disse stemmene utgjør bare omkring 0,6 prosent av den totale stemmegivningen.

17 804 stemmer

Med 17 804 blanke stemmer, er de et stykke foran Pensjonistpartiet (12 806), Helsepartiet (10 207) og Partiet De Kristne (8590), som følger på de neste plassene.

Antall blanke stemmer har økt betraktelig siden stortingsvalget i 2013, da 12 874 av dem ble levert inn til norske valglokaler. SSB har dessverre ikke statistikk for blanke stemmer i tidligere stortingsvalg, men faktum er uansett at antallet har økt betraktelig siden valget for fire år siden.

Minerva-kommentator og valgekspert Jan Arild Snoen er blant dem som tidligere har argumentert for at det å stemme blankt er bedre enn å ikke stemme.

- Blankt har jo ikke fått all verdens stemmer. De er riktignok større enn alle minipartiene, sier Snoen til Dagbladet.

- Vet ingenting om motivet

Han peker på følgende årsaker til at folk kan stemme blankt.

- Det kan være du mener ingen partier fortjener din stemme. Det kan ha flere årsaker. For eksempel kan en mene at ingen av partiene griper fatt i de store sakene og tenker langsiktig, sier han.

Han peker på at det blir mye spekulasjoner om hva folks motiv for å stemme blankt kan være, nettopp fordi det ikke er gjort inngående studier på temaet. Det er imidlertid mange studier på hvorfor folk ikke stemmer.

- Vi vet praktisk ingenting om motivet, sier han.

- Protest

Professor Tor Bjørklund tror også disse velgerne føler en viss plikt.

UTFORDRINGER: Erna Solberg kommenterte valgseieren på Stortinget tirsdag. Hun fortalte at regjeringen har nye utfordringer i vente. Video: NTB Scanpix. Vis mer

- De som stemmer blankt er nok de som føler en plikt for å stemme, men ikke vet hva de vil. De har nok en respekt for systemet og et behov for å stemme. Valgdeltakelsen avgjøres vanligvis ikke av moralsk forpliktelse, men om sakene engasjerer eller ikke, sier statsviter og valgforsker Tor Bjørklund til Dagbladet.

Han omtaler valgdeltakelsen på 77,6 som akseptabel. Også de som stemmer blankt har deltatt i valget.

- Det er klart det også er en protest. De sier at de liker valg, men ikke de som stiller til valg.

VALGBOD: Dagbladets kommentator Marie Simonsen blir ikke overrasket om Jonas Gahr Støre gir fra seg stafettpinnen som Arbeiderpartiets partileder. Vis mer