Aldri i havn

Dropp Fjordbyen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I GLIMT SÅ vi det for oss: Den nye operaen i Bjørvika badet i kveldssol. Yrende liv langs trebrygga. Fortauscafeer med etnisk preg fra Grønland og Tøyen, kanskje en allé av trær, barn som lekte på en strand. Alt det som vi små menneskene liker: Uregelmessigheter, krinker og kroker. Steder hvor vi kan gjemme oss bort og se eller bli sett. For vi vet jo at det er slik: Mennesket trives ikke inneklemt blant høye skyggefylte bygg eller på store åpne plasser. Alle sosiomaterielle undersøkelser viser at mennesker på åpne plasser vil søke mot veggen, eventuelt mot benker, bord og trær. Vi liker ikke følelsen av å bli overvåket fra vinduer høyt oppe. Det er så enkelt: Å bygge en bydel betyr å tenke beretninger om beskyttelse.

MEN DET BLIR for komplisert for Høyre og FrP-byrådet. Nylig kunne Aftenposten Aften fortelle at Planetaten (med Høyres Grete Horntvedt i førersetet) og Oslo Havnevesen (med FrPs Peter N. Myhre i spissen) ligger i regelrett krig med hverandre om deler av Havnebyen. Mens Planetaten har forholdt seg til at både Kongshavn og hele Ormsund skal forvandles fra havn til by, tegner Havnevesenets arkitekter parallelt nye havneinstallasjoner. Alle containerne skal likevel ikke ut av Oslo by. Dermed har planleggingen av byens største forvandling i nyere tid utviklet seg til den rene kampsport, skriver Aftenpostens kommentator Hilde Lundgaard.

JEG TROR VI kan si det sånn: Du kan innstille deg på at Fjordbyen ikke blir som du hadde håpet og ønsket. Operaen skal sannsynligvis bygges inne av høye hus, Olav Thon skal lemleste bydelen med sine vulgærkapitalistiske hoteller, deler av containerhavna skal bli. Ja, jeg vet du er skuffet, jeg er skuffet selv. En gang i dette årtusenet skulle Oslo havn bygges ut, den skulle få vist seg fram fra sin beste side, den skulle skinne åpen og imøtekommende mot nye og gamle borgere. Den skulle stryke turistene på kinnet og si: Alle er velkomne til min favn, kom snart igjen. Det skulle skje i den tidsalderen Norge badet i oljepenger og hadde råd til både det ene og det andre. Slik ble det ikke.

JEG FORESLÅR AT vi bare dropper hele Bjørvika og Fjordbyen. Hvorfor skal vi bruke store statlige midler på noe som likevel spises opp av privat kapital og for evig vil tilhøre rike beboere og forretningsmenn? Jeg var på brygga i går. Skodda lå tett, bilene dundret forbi, det var ikke en levende sjel å se, bortsett fra noen vakthunder som trofast patruljerte rundt den halvbygde operaen. Jeg tenkte at ingen som kommer sjøveien vil forstå at Oslo er en kronblomst med visne blader ytterst som skjuler perler som Gamlebyen, Grünerløkka og Frogner. Det hadde vi muligheten til å gjøre noe med nå. Men da må politikerne legge vekk spillet og forstå dette: For at et menneske skal få stedsfortsåelse må vi kunne identifisere oss med noe. Alt kan ikke se likt ut, da er det ingenting å feste seg ved. Vi går oss vill. Materien, strukturene, veiene, husene og takene må være forskjellige, akkurat slik vi mennesker er det.