Aldri jobb å få

Integrering er jobb nummer en. Hvem får de andre jobbene?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER LETT for Bjarne Håkon Hanssen å be andre pelle seg opp om morgenen. Selv har han knapt tid til å legge seg. Han skal jobbe dag og natt med å fjerne fattigdommen her i landet, og når han får litt tid til overs, er integrering jobb nummer en.

Men først må han sette seg inn i saksområdet, medgir han og ber både presse og opposisjon vise tålmodighet. Det synes som en overflødig oppfordring. Er det noe vi har hatt tålmodighet med, er det integrering. Likevel er det grunn til å håpe at Super-Hanssen raskt dukker opp fra sine studier med noen konkrete tiltak. Det er derfor ansvaret for integrering ble lagt til arbeids- og sosialdepartementet og ikke til likestillingsdepartementet. Som det ble sagt: Det har mye å gjøre med jobbmarkedet og sånn.

DERMED HAR regjeringen bestemt seg for hva som kommer først av høna og egget. Mens mange vil hevde at den høye arbeidsledigheten blant innvandrere og minoriteter skyldes diskriminering, sier regjeringen at sysselsetting er måten å komme diskriminering til livs på. Det er en praktisk tilnærming som har vært vellykket på andre diskrimineringsområder, ikke minst når det gjelder likestilling. Tilknytning til arbeidslivet er inngangsbilletten til det norske samfunnet for alle voksne som bor her i landet, og når arbeidsledigheten blant arbeidstakere med innvandrerbakgrunn er hele ti prosent, er det altfor mange uten billett. Noe av gapet kan forklares med at det tar tid for nyankomne innvandrere å etablere seg og lære språket, men det er langt fra hele forklaringen.

DEN SISTE UKEN har alle skyldt på alle for manglende integrering. LO har refset staten og politikerne, men har selv ingen med innvandrerbakgrunn i styrende organer. Bjarne Håkon Hanssen formaner private arbeidsgivere om å ta ansvar, men sitter i en regjering som fikk skviset inn en innvandrer i siste øyeblikk. Og hans forgjenger Dagfinn Høybråten kaller LO «usolidarisk» og «stokk konservativ» som ikke vil ha innvandrere med i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA).

FELLES FOR DEM alle er at de ikke har mange synlige resultater å vise til. Det finns gode planer og hensikter, som introduksjonsopplæring, nytt diskrimineringsombud og en helhetlig lov mot forskjellsbehandling. I det offentlige er man pålagt å intervjue søkere med innvandrerbakgrunn. Verktøyet er der, men det hjelper lite å bli innkalt når du ikke blir ansatt. Et forslag om moderat kvotering ligger snublende nær, hvis selv ikke staten er i stand til å følge opp intensjonene bak pålegget.

Det offentlige må gå foran, men den største utfordringen er å få private arbeidsgivere til å satse på ny arbeidskraft med unorske navn. Det skal nok mer til enn å anonymisere jobbsøknadene, slik Hanssen viste til at svenskene har gjort. Flere har foreslått å ta i bruk IA-avtalen, som skal fornyes over nyttår. LO mener det er problematisk å ta med en ny gruppe i avtalen før de eksisterende målene er oppfylt, men det kan gjøres ved å satse på to hovedmål i stedet for tre delmål: nedgang i sykefraværet og mangfold i arbeidslivet. En forpliktende avtale om mangfold må også inkludere etniske minoriteter.

IA-AVTALENS suksess er i stor grad holdningsskapende, men erfaring viser at det ikke er nok når målet er sosial omveltning. Det flerkulturelle samfunn som er blitt til mangfold i festtalene, er ikke en realitet så lenge store grupper ekskluderes fra arbeidslivet. Hver tredje ungdom med innvandrerbakgrunn frykter at de ikke får jobb, selv med høyere utdanning, viser en NOVA-undersøkelse i Dagbladet i dag. Mangelen på mobilitet og synlig representasjon skaper forventninger om en plass nederst i samfunnet. Debatten om å importere ikke-vestlig arbeidskraft for å gjøre jobbene norskinger ikke vil ha, øker heller ikke troen på en vellykket integrering. Snarere lover den fortsatt segregering mellom oss og dem.

BJARNE HÅKON HANSSEN skal stå tidlig opp om morgenen for å ta fatt på sin jobb nummer en. Det viktigste han gjør er å se seg rundt før han lukker seg inn i sitt superdepartement. Det er der ute i arbeidslivet jobbene er. Og jobben må gjøres.

INTEGRERING: - Integrering er jobb nummer en, mener Marie Simonsen.