Aldri mer

Ansvarlig for folkemord, eller bare en gammel krigsskade?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

VI SOM DELTOK PÅ FESTEN

på 70-tallet, er som gamle soldater. Vi blir aldri ferdige med krigshistoriene våre. Vi tilhører fellesskapet av samtidige med den store politiske vekkelsen som hjemsøkte landet vårt, altså AKP (m-l). Enten vi satt i utkant av kretsen rundt leirbålet, eller tilhørte hovedfienden, ingen gikk gjennom 70-tallet uberørt av den formidable politiske kraften som preget bortimot alt intellektuelt liv i et tiår. Så fulgte noen spake runder med botsøvelser da det gikk opp for stadig flere partimedlemmer at feilen var på deres side. Langt de fleste foretrakk å plystre og se en annen vei, og mens tida gikk og flertallet forfalt til nostalgisk mimring, la det seg et forsonende slør over faktum: Titusenvis av velnært, godt utdannet ungdom hadde uten motforestillinger deltatt i en totalitær, antidemokratisk, voldsdyrkende bevegelse med støtte til folkemord i Kina og Kambodsja. Nå vil professor Bernt Hagtvet ha det endelige oppgjøret med en ideologi som gjaldt langt inn i SV-kretser, og som «gjorde tyranniet så lett å begrunne».

UTGANGSPUNKTET ER

den internasjonale rettssaken mot restene av Røde Khmer som med FNs hjelp skal finne sted i Kambodsja. Hagtvet har på sin side tatt ut tiltale mot navngitte AKP-ledere som ga sin uforbeholdne støtte til folkemorderen Pol Pot. Hagtvet vil nok høste mer enn lettkjøpt anger for galleriet, slik VGs kommentator Anders Giæver synes å tro. Hagtvet er konkret. Han vil at partiet og helst også RV skal nedlegge seg selv. Han vil ha AKP ut av avisa Klassekampen. Han vil ha fritt innsyn i partiets papirer og åpne for et bredt anlagt forskningsprogram. Som styremedlem i Holocaustsenteret på Bygdøy, krever Hagtvet konkrete innrømmelser fra partikadrene. Han anviser flere typer handlinger for å hindre at en totalitær bevegelse uten statsrettslige garantier for enkeltindividets menneskerettigheter, igjen kan fenge venstresida. Altså aldri mer sommeren 1977 da gymnaslærer Pedersen og Nina Skåtøy la ut på himmelsk sykkelferd - over vannet - på vei til Rød Fronts sommerleir på Håøya i Oslofjorden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer