Aldri vært så nervøs

dag har jeg tenkt å fortelle hvordan jeg forbereder meg til konkurranse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hei!

I

Gårsdagen var helt jævlig. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har vært SÅ nervøs og spent før et skirenn. Verken kropp eller hode har fungert. Men det er vel egentlig ikke noe nytt ...

Helt siden NM i Steinkjer i slutten av januar har jeg trent med åpningsdistansen - 15 km klassisk - i tankene. Og rennet i dag vil også gi en pekepinn på hvordan det vil gå videre i mesterskapet. Det blir godt å komme i gang.

  • Gårsdagen har ellers vært viet til de vanlige forberedelsene. Det begynner med testing av ski. Alle par som er aktuelle for det været som er meldt, blir testet. Kanskje med unntak av skipar som er «bankers». Så er det lunsj og litt søvn.

Mat er viktig før skirenn. Ikke nødvendigvis hva vi spiser, men hvor mye. Og når nervene herjer og presset tynger, kan jeg love deg at det går trått med tørt Birkebeinerbrød!

Derfor reiste vi til byens beste steak-house. Reinsdyrfilet tror jeg gjør susen.

  • Jeg og Odd-Bjørn rakk også en tur i NRK-studio. Siste møte kvelden før løp har vi alltid 21.30. Da får vi startnummeret, og vi går igjennom alle praktiske ting rundt selve løpet.

Så er det mer mat. Gjerne korn eller lett brødmat, før alle går hver til sitt. Øvrige forberedelser er litt individuelt. Sjøl prøver jeg å kople mest mulig av og tenke på andre ting. Jeg har gjerne tre faste tidspunkt hvor jeg prøver å fokusere på løpet, og konsentrere meg på det som skal skje. Det er når jeg går gjennom løypa, på løpermøtet på kvelden, og rett før jeg legger meg. Jeg ligger mye med beina opp etter veggen. Vet ikke om det hjelper, men det har alltid blitt sånn.

  • Så gjenstår det bare å se om jeg har gjort jobben min godt nok. Alt som har skjedd tidligere i vinter er glemt. Nå er det bare åpningsdistansen som gjelder.

Jeg håper dette blir en fin dag!