OPPVARMING: 2016 blir det varmeste året. Klimaforsker Hans Olav Hygen sier at også i Norge er det forventet at temperaturene vil være høyere enn normalt. Foto:  Stephane Mahe / Reuters / NTB scanpix
OPPVARMING: 2016 blir det varmeste året. Klimaforsker Hans Olav Hygen sier at også i Norge er det forventet at temperaturene vil være høyere enn normalt. Foto:  Stephane Mahe / Reuters / NTB scanpixVis mer

Aldri vært så varmt på jorda som nå. - Det tar ingen ende

Sommeren i Norge har også vært varmere enn normalt, selv om det kanskje ikke føles sånn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I juni var det ny varmerekord i verden - igjen. I 14 måneder på rad har det blitt satt rekord på rekord.

Juni 2016 var 0,9 grader varmere enn gjennomsnittet i verden, og det er den varmeste juni måned siden målingene startet 1850.

Tallene er hentet NASAs analysemåling, som viser at temperaturøkningen ikke vil stoppe.

- Temperaturøkningen vil ingen ende ta. Det er forventet at temperaturen vil fortsette å stige i åra som kommer, sier Bjørn Samset, klimaforsker i Cicero, til Dagbladet.

Varmere i Norge også

Fjorårets utgave av værfenomenet El Niño i Stillehavet førte til varmerekorder. Nå som varmebølgen er over, blir det likevel satt rekorder, skriver The Guardian, som først omtale saken.

- Varmeøkningen er en konsekvens av to ting. Det ene er at jorda bli jevnt varmere på grunn av økt bruk av fossilt brensel, mens den andre årsaken er at det har vært naturlig varmt de siste åra, sier klimaforsker Samset.

Også i Norge var gjennomsnittstemperaturen over normalen, selv om man kanskje ikke kan tro det ut fra det svært varierte været landet over.

På Østlandet var temperaturen 1 grad over normalen i juni, mens i resten av landet var juni 0,5 grad over gjennomsnittet, ifølge Meteorologisk institutt. Normalen har tatt utgangspunkt i gjennomsnittstemperaturen mellom 1961 og 1990.

- Selv om det ikke virker som at det har vært en temperaturøkning i Norge, har det faktisk vært varmere enn normalen, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Urealistisk å nå målet

Under FNs klimatoppmøte i fjor ble det bestemt at verden ikke skal bli varmere enn 2 grader sammenliknet med førindustriell tid. Allerede nå ser det ut til å ryke.

- Det er ingen overraskelse at det blir nye rekorder hver måned. 2016 vil bli det varmeste året noensinne. Vi nærmer oss 2-gradersgrensa veldig. Det er et varselsignal om at vi må begrense utslippene våre, sier Hygen.

Noen forskere hevder at grensa røyk allerede i mars i år, og enkelte målinger viser også det. Dette strides det om internt i forskningsmiljøene.

Bjørn Samset ved Cicero sier at hvor strenge politikerne er, og hvor stort initiativ industrien tar selv, har mye å si for kutt i klimagassutslippene.

- Jeg tror ikke at det er realistisk at vi klarer å holde oss til 2-gradersmålet. Mye kommer an på hvor mye vi klarer å begrense personlig forbruk, og hva politikerne og industrien klarer å gjøre.

Den økonomiske veksten i verden er forventet å øke, og Bjørn Samset sier at desto mer vekst det blir, desto mer utslipp blir det.

- Utslippene kommer derfor til å øke i noen tiår til, helt til man slutter å forbrenne mer enn det vi gjør nå, sier Samset.

Rike land må kutte mest

I dag presenterte EU-kommisjonen en ny pakke for klimapolitikken fram mot 2030. Kommisjonen foreslår hvor mye hvert enkelt medlemsland må kutte utslipp, skriver NTB.

De rikeste landene må kutte mest. Som en del av EØS-avtalen må Norge følge EUs klimapolitikk. Norge må, slik som Tyskland og Luxembourg, kutte 40 prosent av utslippene sine, sammenliknet med nivået i 2005. Østerrike og Nederland må kutte 36 prosent i forhold til 1990-nivået, ifølge AFP.

- Vi har fått en krevende oppgave. Det er nå arbeidet med å utforme lavutslippspolitikken virkelig starter, sier Vidar Helgesen (H), klima- og miljøminister, til NTB.

Må ikke nå 5 grader

Isen rundt polarområdene smelter, havet stiger og isbjørnbestanden minker. Ifølge en rapport fra Det europeiske miljøbyrået publisert i slutten av juni, har de fleste land i Europa kuttet klimagassutslippene sine mellom 1990 og 2014. NTB skriver at Norge er ett av få unntak.

ENDRINGER: Matmangel og klimaflyktninger vil være to av de verste konsekvensene av klimaendringer, mener klimaforsker Hans Olav Hygen. Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB scanpix
ENDRINGER: Matmangel og klimaflyktninger vil være to av de verste konsekvensene av klimaendringer, mener klimaforsker Hans Olav Hygen. Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB scanpix Vis mer

Klimaforsker Hygen sier at det er viktig at tiltak blir gjort, uavhengig om 2-gradersmålet blir oversteget.

- Det viktigste er at vi ikke når 5 grader over gjennomsnittet, slik at verden ikke får fatale konsekvenser for verden, sier han.

De største konsekvensene, og som trolig vil ramme verden hardt, er mangel på mat. Matproduksjonen vil gå ned siden det blir mindre dyrkbar jord, og siden havet stiger, vil det ramme mer utmark. Siden 1900 har havet i flere steder i verden steget med 17 cm. En annen konsekvens er at det vil bli flere millioner klimaflyktninger.

- Det er et bilde på global oppvarming. Det er mange som ikke klarer å forholde seg til klimaendringene siden det er så langt fram i tid, men hvis alle gjør litt, er det bedre enn ingenting, sier klimaforsker Hygen.