PÅ EGNE BEIN: I høst flyttet Aleksandra til Sandnessjøen for å gå på skole. Selv om hun er redd for mørket og for å være alene, synes hun det går bra. Det hjelper å dele hybel med en venninne. Foto: Siv Seglem
PÅ EGNE BEIN: I høst flyttet Aleksandra til Sandnessjøen for å gå på skole. Selv om hun er redd for mørket og for å være alene, synes hun det går bra. Det hjelper å dele hybel med en venninne. Foto: Siv SeglemVis mer

Aleksandra var sju år da mannen hun likte så godt knivdrepte mora hennes

57 barn i umiddelbar nærhet da mamma eller pappa ble drept.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Få med deg Dagbladet Magasinets nettspesial «Barna som ble igjen»

(Dagbladet): Aleksandra var sju år da mora bli knivstukket hjemme i huset deres i Bodø. Nå er hun 17.

Aleksandra er blant minst 57 norske barn som har vært i umiddelbar nærhet til drapet på sin egen far eller mor. Minst 20 av disse var øyenvitner.

Drapsmannen var moras ekskjæreste, en mann Aleksandra likte veldig godt.

- Han var den snille og gode. Så ble han den slemme, den onde. Den som gjorde det. Det er egentlig uvirkelig at det var ham.

Aleksandra så moren bli knivstukket til døde, og det var hun som varslet politiet. Hele hennes historie kan du se og lese i Dagbladet Magasinets nettspesial «Barn som ble igjen».

57 var i nærheten Dagbladet Magasinet har dokumentert at 118 norske barn har mistet mamma eller pappa etter partnerdrap i åra 2000-2013.

Les hele historien her (krever innlogging).

Drapene skjer ofte i barnas hjem. Derfor har nær halvparten av barna, 57 av 118, oppholdt seg i umiddelbar nærhet da drapet skjedde: I et tilstøtende rom, i etasjen over eller ute i hagen.

Historiene er mange og fæle. Et barn satt på fanget til mor da hun ble drept, et annet på armen til gjerningsmannen.
Et barn gikk imellom og ble selv knivstukket. Et annet våknet av lyder fra underetasjen og fant pappa i ferd med å kvele mamma.

- Ikke sjelden Internasjonal forskning viser at barn er til stede i 80 - 95 prosent av voldsepisodene mellom foreldre.

- At barn er vitner til partnerdrap er dessverre ikke en sjeldenhet, ettersom majoriteten av disse forbrytelsene skjer i hjemmet deres, sier den svenske professoren i psykologi, Sven Åke Christianson.

I et forskningsprosjekt ved Universitetet i Stockholm har professor Sven Åke Christianson og hans medarbeidere kartlagt hva som preger barns hukommelse og minner når de har vært vitne til dødelig vold.

PAPPAJENTE: - Jeg var mammadalt, nå er jeg pappadalt, sier Aleksandra. Etter at moren ble drept, flyttet Aleksandra til faren, Svenn, som til da hadde vært helgepappa. Foto: Siv Seglem
PAPPAJENTE: - Jeg var mammadalt, nå er jeg pappadalt, sier Aleksandra. Etter at moren ble drept, flyttet Aleksandra til faren, Svenn, som til da hadde vært helgepappa. Foto: Siv Seglem Vis mer

- For å kunne bistå og ivareta disse barnas rettigheter, er vi nødt til å forstå hvordan barnet opplever slike hendelser, og hva de husker. Vi har vært spesielt opptatt av å se om det er en sammenheng mellom hvilken relasjon barnet hadde til offer og gjerningsperson, og hva det husker og gjenforteller. For eksempel om de utelater detaljer eller fornekter dokumentert informasjon når de har et nært forhold til noen av de involverte, sier Christianson.

- Husker den dødelige volden Politiavhør med over 100 barn og ungdommer mellom 3 og 17 år, som har vært vitne til dødelig vold mot en nærstående, har vært satt under lupen av Christianson og hans forskere.

Den overordnede konklusjonen er at få barn fornekter eller holder tilbake informasjon. Nesten ingen har påberopt seg hukommelsestap.

Forskningsprosjektet viser ingen kjønnsforskjeller, og de yngste barna forteller nesten like omfattende og detaljert som de eldste.

- Et hovedfunn er at det barna husker aller best, er den dødelige volden. Lyder sitter like godt som synsinntrykk, og barna forteller overraskende detaljert om det de har opplevd, når de får muligheten. Og jo nærere relasjonen til gjerningsperson eller offeret er, desto mer utførlig forteller de, sier Christianson.

- Vare for lyder Christiansons kollega ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i Norge, Carolina Øverlien, mener at sannsynligheten er stor for at barn som har vært i umiddelbar nærhet til et partnerdrap har fått med seg hva som har skjedd:

- Barn er generelt vare for lyder og stemningsendringer. Mange barn forsøker å beskytte seg selv og søsknene, sånn at de skal slippe å se eller høre hva som skjer.

- Men det er vanskelig å unnslippe lydene i et hus eller en leilighet. Andre barn vil i stedet gå mot lyden for å se om de kan hjelpe til.

TI ÅR SIDEN: Aleksandra var sju år da mammaen hennes ble drept. Foto: Siv Seglem
TI ÅR SIDEN: Aleksandra var sju år da mammaen hennes ble drept. Foto: Siv Seglem Vis mer