Alene for en varmere verden

I helga klarte 178 land å bli enige om å begynne snuprosessen for den menneskeskapte oppvarmingen av kloden. Det betyr at de første små skritt er tatt på en vei som blir lang, og at USA er helt isolert i klimapolitikken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mot alle spådommer kunne det mandag formiddag sendes ut melding om at Kyotoavtalen var berget. De rike landenes forpliktelse om å redusere klimautslippende med 5,2 prosent i forhold til 1990-utslippene innen 2012, står ved lag. 178 land var enige om å få en avtale. USA var ikke blant disse.

Hver uke dør 1100 mennesker av klimakatastrofer. Ekspertene er enige om at dette skyldes menneskeskapte klimaendringer. FNs klimapanel er svært klare i sine rapporter og anbefalinger: klimaendringene er dramatiske, den globale oppvarmingen går raskere enn noen hadde forutsett. For å snu utviklingen må utslippene av klimagasser reduseres med 60- 80 prosent.

DETTE VIL IKKE George W. Bush tro på. I hvert fall ikke nok til at han vil be sine landsmenn om å skru av klimaanlegget eller iblant sette igjen bilen hjemme. Derfor står USA nå alene utenfor internasjonalt klimaarbeid.

I Bonn i Tyskland møttes miljøvernministere fra 180 land i helga, for å diskutere fortsettelsen av arbeidet for en internasjonal avtale som skal redusere utslippene av klimagassene. Spenningen knyttet til forhandlingene har vært stor, og mange fryktet brudd. Etter at USA forkastet hele Kyotoavtalen i mars, torde få å tro på en meningsfull avtale for reduksjon av klimagasser.

Men da helga var over og miljøvernministrene satte seg på flyet hjem, fantes det en plan for en klimaavtale, og USA sto helt alene i sin motstand mot Kyotoavtalen.

- Forhandlere fra 178 land reddet Kyoto-avtalen fra 1997 etter 48 timer med maratonforhandlinger. USA står isolert, mens resten av verden omfavner den første bindende avtalen som skal kjempe mot global oppvarming, skriver Washington Post.

USAs ALLIERTE FRA paraplygruppa (der Norge er med) - Canada og Australia - ble med helt til slutt. Japan ble halvveis med - med spesialbehandling. Ifølge Greenpeace har disse tre bidratt til å svekke 1997-avtalen.

- De mislyktes i å drepe Kyoto-avtalen, men de klarte det nesten. Det som overlevde er en svekket versjon, sier Bill Hare, klimadirektør i Greenpeace International.

Han får delvis støtte av direktøren i Prosus, William Lafferty.

- En avtale er bedre enn ingen avtale, men det er bare stumpene som er igjen av den, mener han.

Lafferty mener enigheten fra Bonn er det et minste felles multiplum for å unngå brudd i forhandlingene.

- I september er det ti år siden Rio-møtet, som startet det hele. Det ville vært vanskelig om alt arbeidet som har vært lagt ned siden da, ble forkastet.

Harald Dovland, avdelingsdirektør i Miljødepartementet og Norges forhandlingsleder i Bonn, pekte ut flere problemområder i forkant:

  • Økonomisk støtte til u-land.
  • Sanksjonsordninger.
  • Binding av CO{-2} i skog.

I TIDLIGERE AVTALER har landene lovet å hjelpe u-landene med teknologi og kompetanse for å møte klimaproblemene.

- U-landene stiller krav om betydelige summer. Dette blir mye å løse uten USA, som skulle vært en sentral bidragsyter, forklarer Dovland. Først i går ble dette spørsmålet løst, da EU-landene, Norge, Canada, Island, Sveits og New Zealand la fram en politisk tilleggserklæring og lovet å bidra med fire milliarder kroner i året fram til avtalen trer i kraft, til fond som skal gjøre u-landene bedre i stand til å møte klimaendringene.

- Det er snakk om en ordning der land som overtrekker klimakvoten sin kan få klimagjeld med strafferente. I praksis betyr det at land som slipper ut for mye i første avtaleperiode, må trekke fra dette i neste periode, forklarer Harald Dovland. Hvert tonn CO{-2} landene ikke klarer å redusere ifølge avtalen, betales tilbake i neste avtaleperiode, med renter. Samtidig må de betale for miljøødeleggelsene de forårsaker ved å ikke møte sine forpliktelser, og de vil ikke få lov til å selge kvoter før de har ryddet opp i eget klimaregnskap. Dette var en av Norges kampsaker i forhandlingene.

Kyotoavtalen tallfester ikke hvor utslippsreduksjonene skal skje, men presiserer at en betydelig andel skal tas nasjonalt. Da politikerne reiste mandag, ble byråkratene igjen for å lage ferdig lovtekster utfra forhandlingsdokumentet.

MILJØVERNMINISTER Siri Bjerke er svært glad for at det ble en enighet etter forhandlinger på overtid.

- Det er en stor dag i Bonn. Vi var veldig usikre på om vi ville få til noe i det hele tatt, forteller hun.

Hvis regjering og storting jobber raskt, vil Norge ratifisere - endelig godkjenne - Kyoto-avtalen i løpet av neste år.

- Avtalen er ikke perfekt. Det er inngått kompromisser der Norge ville ha et annet resultat, for eksempel når det gjelder opptak av klimagasser i skog. Men disse innrømmelsene var nødvendige for å få en avtale i det hele tatt.

Russland, Japan og Canada vil få god drahjelp fra skog i sine klimaregnskap. Bjerke tror USA vil bli med etter hvert.

- Dette skaper et stort press mot USA. De er velkomne til å bli med når som helst, inviterer Bjerke. Hun lover at Norge skal jobbe for raskest mulig iverksettelse av avtalen.

USA STÅR FOR EN FJERDEDEL av verdens samlede utslipp av klimagasser. Så lenge de ikke gjør noe med sine utslipp, vil betydningen av en klimaavtale være minimal. Bortsett fra at den er det viktige første skritt. Det neste blir forhåpentligvis i Marakesh i november. Da begynner sjuende forhandlingsrunde.

SOLOLØP: George W. Bush er ikke med på å kutte utslipp av klimagasser med 60-80 prosent.