Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Alene i flyktninghelvete

SKOPJE (Dagbladet): Foreldrene sendte gutten sin lenger fram i flyktningkøen inn til Makedonia. Helsearbeidere fikk lurt det syke barnet forbi makedonsk grensepoliti. Nå er han alene i flyktninginfernoet. Dagbladet tok seg inn i ingenmannslandet og så hvordan serbisk milits jaget kosovoalbanere ut av landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med barnet innenfor Makedonia kan kanskje foreldrene komme etter seinere. Men barnet skjønner ingenting, og skriker uavbrutt på mamma. En banan fra helsearbeiderne hjelper ikke.

Den lille gutten er bare en av flere titusen personlige tragedier som utspiller seg på grensen mellom Kosovo og Makedonia.

Lempet ut

Mens makedonsk grensepoliti forsøker å hindre flyktningstrømmen, gjør serbisk politi det de kan for å få kosovoalbanerne ut. Dagbladet tok seg inn i ingenmannslandet.

Plutselig høres fløyta fra et tog som kommer dundrende over grensen fra Jugoslavia og inn i Makedonia. Folkemassen av flyktninger langs linja hopper til side. Da toget stopper, hopper en væpnet serbisk politisoldat i full uniform ned på makedonsk side fra første vogn, løfter geværet og jager flyktningene ut av vogna.

Politimannen bare smiler, selv om han har krenket grensen.

I de bakerste vognene, som står inne på jugoslavisk side av grensen, truer de uniformerte politifolkene fra sikkerhetsstyrkene flyktningene med geværene. En mann får geværløpet stukket i magen for at han skal skynde seg av toget.

En brysk serber løfter våpenet og tar ladegrep for å få fart på noen kvinner. Vi ser på i skjul.

Inferno

På alle kanter langs jernbanelinja hersker menneskelig nød og forvirring. Ved grenseovergangen Blace, tre mil nordvest for hovedstaden Skopje, har rundt 85000 flyktninger slått seg ned på et jorde, dels i et slags ingenmannsland, dels inne i Makedonia, noen hundre meter til side for den offisielle grenseposten. Så mange som 50 000 står i kø på den andre sida for å komme inn på offisielt vis.

Men Makedonia har stengt grensen for alle som ikke blir tatt imot av et annet land.

Alle har de flyktet fra Kosovo under ulike grader av tvang fra serbisk side. De har forlatt så godt som alt de eide. Og det som ventet dem i Makedonia var en leirplass hvor de vandrer rundt i gjørme, søppel og avføring.

Der de må sove og våke i vind og regn.

Fratatt alt

- Serbisk politi kom med våpen og forlangte pengene og smykkene våre. Vi har forlatt alt vi hadde. Jeg har arbeidet i tjue år og min far i femti. Vi hadde tre hus og en butikk. Kanskje var det verd 1,5 millioner tyske mark (drøyt seks millioner kroner). Men det er ikke viktig. Det som er viktig er å overleve, sier Rahim Llalloshi fra Pristina.

I Pristina var han glassmester. Nå er han flyktning.

- Vi kommer ikke videre. Vi har kjente i Tetovo og Skopje, men vi slipper ikke videre. Nå må vi være her i regnet, og vi har ikke engang et telt, sier han.

- Hvor lenge regner du med å være utenlands?

Han ler oppgitt:

- Tilbake til Kosovo kommer vi neppe før de har ødelagt alt der, svarer Rahim Llalloshi.

Kald skulder

Ikke bare har det vært kaldt i været oppe i dalen ved Blace denne påsken. Men flyktningene har også møtt kulde fra makedonske myndigheter, som har gjort alt de kan for å bremse flommen. Folkemassen på jordet er omringet av politi og soldater. Lite hjelp har sluppet inn til dem, og de sanitære forholdene er forferdelige.

Nede langs elvebredden vasker folk seg i det skitne vannet som andre bruker til do. På regntunge dager er hele jordet bare gjørme, og noen velkomne solgløtt enkelte dager har ikke gjort bakken tørr.

Bare få har hatt plastduk til å sette opp enkle telt. Over hele sletta henger en sur røyk fra rå ved. Flyktningene hogger ned trærne langs elva for å gjøre opp ild til å varme seg.

De svakeste har bukket under. Hvert døgn bæres opptil et titall døde ut. Småbarn skriker av redsel i de uvante omgivelsene.

Alt ødelagt

- Jeg forlot min kjæreste. Jeg vet ikke hvor han er. Serberne ødela alt. Han var i Ferizaj, men vi kunne ikke snakke sammen før avreise. Vi fikk aldri sagt farvel, gråter Ardiana Shabani fra Ferizaj.

Hun studerte engelsk ved universitetet i Pristina, og har holdt tårene tilbake helt til hun skulle fortelle om kjæresten, Bexhet Sejdiu. Hun og noen fra familien dro fra Ferizaj klokka sju om morgenen, sammen med omtrent to tusen mennesker. Da var like mange igjen i landsbyen.

- Serberne ber oss om å dra. Det er ikke plass til oss i Kosovo. Vi har et land i Albania, sier de. Jeg spør: Hva er i veien med oss?

Sover i veske

En gammel mann kommer til oss og peker rundt seg på all elendigheten.

- Fortell kongen din hva som skjer her! Lov meg det! sier 68 år gamle Ahmet Rafuna fra Pristina, mens han fekter med de grove nevene.

Like ved ligger tre måneder gamle Arber og sover i ei veske sammen med to brødre under et lite tak av plast.

- Nå har vi vært her i tre dager. Hvor skal vi ende? Jeg greier meg nok. Men hva med barna og de gamle? sier Naim Hasani, en gutt i tjueåra fra Podujevo.

- Mitt pass ble ødelagt av serberne. Nå er jeg statsløs. De tok pengene våre, så nå kan vi heller ikke kjøpe det vi trenger, sier han.

Tilbake for å kjempe

I Pristina flyktet tusenvis til jernbanestasjonen. Da toget var sprengfullt, dro det mot grensen med serbisk politi om bord.

På den overfylte jernbanestasjonen ble et barn født i trengselen.

- I Podujevo-området finnes 72 landsbyer med rundt 120 000 innbyggere. 50 av dem er helt ødelagte, nedbrente. Ingen folk er igjen. Noen er i fjellene, resten har flyktet til fots mot Pristina og så hit eller til Albania, sier Osmani Fadil.

- De kom klokka fire om morgenen. «Dere har en halvtime på å komme dere ut!» sa de. Hva skulle jeg gjøre? spør Rezo Rathucere.

En ung mann med gravid kone sier han plastret pengene fast i skrittet.

Men også glede finnes i den trøstesløse leiren. Fatuh Dili, som har vært i leiren i noen dager, har nettopp fått øye på storebror Najie som kommer ut av toget med de to lillebrødrene deres.

De kaster seg om halsen på hverandre. Seinere må de ta avskjed. Storebror skal tilbake til Kosovo for å slåss mot de serbiske styrkene.

DESPERAT: En desperat mor blir stoppet av en politimann ved den makedonske grensen. Titusener venter under forferdelige forhold.
HJELPER: Legen Neshet Riszvanolle (t.h.) og kona sto tre dager i kø på grensa. Men de to gikk bare 60 meter inn i Makedonia før de begge var på jobb igjen.
SKRIKER PÅ MAMMA: Den lille gutten er bare en av flere titusen personlige tragedier som utspiller seg på grensen mellom Kosovo og Makedonia.
OFRENE: Serberne har gitt ordre om at de skal forlate hjemlandet sitt. Men heller ikke Makedonia vil ha dem. Ved grenseovergangen hersker nød og forvirring.