Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Alene til Afghanistan

-Jeg er spent, men ikke redd, sier sykepleier Anne Haugen (46).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun blir den første fra Norges Røde Kors som reiser til Afghanistan etter at USA startet bombingen. Anne Haugen er opprinnelig fra Lillehammer, men jobber som anestesisykepleier på Regionsykehuset i Tromsø. Hun har vært i tjeneste for Røde Kors i utlandet før; i Kenya, i Tyrkia etter det store jordskjelvet i 1999, og i Makedonia etter Kosovo-krisen.

- Jeg er spent, men ikke redd, sier hun til NTB fredag kveld.

Haugen er med i Røde Kors beredskaps-pool, og kan bli bedt om å reise til et kriseområde på få dagers varsel.

- Både jeg og familien har lenge vært forberedt på jeg kunne bli sendt til Afghanistan, derfor tar vi det hele med fatning. Det at jeg ikke har barn gjør det jo lettere, sier hun.

Mandag reiser Anne Haugen fra snødekte Tromsø til Genhve i Sveits for å få en orientering om situasjonen i Afghanistan. Dersom visumsøknaden blir godtatt, reiser hun til Iran onsdag. Herfra skal hun ta seg inn til Herat i det vestlige Afghanistan, hvor hun skal jobbe som oversykepleier på et sykehus.

- Jeg skal jobbe tett sammen med lokale leger og sykepleiere, så det gjelder å være ydmyk. Man skal huske på at man er gjest i et fremmed land, og ta hensyn til kulturforskjellene, sier hun.

- Det er ikke mer enn noen få dager siden Herat ble erobret fra Taliban-styrkene. Er du ikke bekymret for sikkerheten din i dette området?

- Jeg tenker på det, ja, men Røde Kors har folk der nede nå som vurderer sikkerheten. Jeg må stole på dem, ellers ville jeg ikke dratt. Dessuten tror jeg vi blir godt mottatt, for det afghanske folket kjenner Røde Kors, sier Haugen.

Hun er forberedt på sterke opplevelser, med krigsskadde barn, nød og lidelse.

- Det gjør selvsagt inntrykk, men vi som jobber med dette blir vant til slikt. For oss er en skade en skade, og det oppleves annerledes å jobbe med skadene på operasjonssalen enn det å se dem på TV.

- Men hvorfor gjør du dette?

- Jeg trivdes sist jeg var ute. Det er spennende, samtidig som jeg lærer mye, både personlig og faglig. Dessuten får man også mange gode opplevelser med seg, og de husker man vel så godt som alt det vonde og triste, sier Anne Haugen til NTB..

(NTB-Rune Sævik)

Hele Norges coronakart