HAR IKKE ALLTID RÅD: Tobarnsmor Annika McKibbin fra Bergen opplever at norsk skole ikke er så gratis som loven sier den skal være. Foto: Privat
HAR IKKE ALLTID RÅD: Tobarnsmor Annika McKibbin fra Bergen opplever at norsk skole ikke er så gratis som loven sier den skal være. Foto: PrivatVis mer

Alenemor Annika: - Jeg er så pisslei diskusjonen om at «alle har råd til 200 kroner»

Tobarnsmor Annika McKibbin fra Bergen ber skolene huske på at det finnes fattigdom også i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg har sluttet å gå på foreldremøter. Det orker jeg bare ikke mer. Å oppleve at jeg må si nei til forslag om turer og elevkvelder fordi jeg ikke har råd, det er for tøft, forteller Annika McKibbin. 

Hun er tobarnsmor og aleneforsørger i Bergen og uttalte seg først om saken til Bergens Tidende. McKibbin opplever stadig at hun simpelthen ikke har råd til å spytte inn den hundrelappen til klassefest eller de 200-kronene til en klassetur.

- De andre foreldrene kan bli irriterte, og viser lite forståelse før jeg forteller at jeg faktisk ikke har råd. Dette er flotte og engasjerte mennesker, så jeg føler at jeg skylder dem en forklaring på hvorfor jeg må si nei. 

- Har ikke 200 kroner Opplæringsloven slår fast at norsk grunnskole skal være gratis. I realiteten er det likevel slik at det kreves egenandel fra foreldre for klasseturer og sosiale arrangementer.

McKibbin sier skolen ikke tenker på at det finnes foreldre i Norge med dårlig råd. 

- Det er leirskoler, klasseturer og sosiale kvelder. Nesten alt ber skolen om penger til. Alle har ikke 200 kroner alltid. Jeg kan ikke bare hoste opp 200 kroner til en klassetur. For meg er det den tiende 200-lappen på rad jeg ikke har. Folk tenker jeg er kjip, så jeg må forklare at skolen ber meg om penger jeg ikke har. Jeg er så pisslei at folk sier «alle har 200 kroner», for alle har ikke det, fortsetter hun. 

I en kronikk like jul før i fjor fortalte pedagogisk leder Mette Leithe hvordan hun stadig fikk høre at «alle har 50 kroner».

«Noen ganger kan 50 kroner bety alt. Det er helt tomt, flaskene er pantet, det er tomt i alle sprekker mellom putene i sofaen. Fem dager til det kommer penger inn på konto igjen», skrev Leithe, som selv hadde vært aleneforsørger. 

- Ydmykende Leithe hadde ikke alltid 50 kroner å avse, og det har ikke nødvendigvis Annika McKibbin heller: De må begge snu på hver krone for å få familieregnskapet til å henge i hop.

- Det er veldig ydmykende for en mor å si nei til klassetur fordi jeg ikke har råd, og det gjør forferdelig vondt å måtte ødelegge for alle. Vi sitter på foreldremøter og det kommer flotte forslag, men igjen og igjen så koster det for mye penger, og igjen og igjen er det jeg som må rekke opp hånda å si «Beklager. Jeg har ikke råd», sier McKibbin.

McKibbin legger ikke skjul på at hun synes temaet er tungt å snakke om. Uka gjennom bekymrer hun seg for regninger, og ekstrakostnader fra skolen gjør hverdagen tøffere for lommaboka. Verst av alt er det at det er barna som må lide, sier hun.

Tårer Derfor ønsker hun å minne om at det finnes fattigdom i Norge også - enten vi liker det eller ei.

- Mange tror det bare er rumenerne som tigger som er fattige i Norge i dag. Slik er det ikke. Det er store sosiale forskjeller i landet vårt. Skolen er vårt viktigste velferdstilbud, den skal bidra til at alle får like muligheter i livet. Det er et viktig prinsipp at utdanning i Norge er gratis, og at alle kan delta.

McKibbin sier mange foreldremøter har endt i tårer - både for henne og andre foreldre.

- På mange foreldremøter griner jeg, fordi det er så tøft. Og andre blir rørt når de forstår hvordan situasjonen vår er. Det er jo ikke sånn man ønsker å plage andre med, men jeg føler som sagt at jeg skylder dem en forklaring på hvorfor mine døtre ikke kan være med på klasseturen. Det er fryktelig ydmykende å si nei fordi du ikke har 200 kroner å avse.