(Dagbladet): - På grunn av feber ble jeg tvunget til å hvile meg på et vandrerhjem i California under en sykkelreise Amerika rundt for sju år siden. Jeg ble da en god venn med kvinnen som drev vandrerhjemmet og hun fortalte historien om sin yngste sønn, Alex Blackburn, som døde da han var tolv år gammel.

Slik starter historien om det sterke båndet mellom svenske Anders Forselius og amerikanske Alex Blackburn. Et løfte, et bånd og etterhvert en reise som har tatt dem over store deler av verden sammen.

Den ene i form av en svensk eventyrer som vil oppleve verden. Den andre i form av asken til en 12 år gammel gutt som hadde et brennende ønske om å gjøre det samme.

Siste ønske Men det hele begynte mange år tidligere. Forselius forteller til Dagbladet at han i 1998 fant ut at han ville gjøre noe litt spesielt i anledning at Stockholm Marathon ville bli hans tiende. Han landet på at han ville sykle fra Hellas til Sverige - en opplevelse om ga mersmak.

- Allerede første dagen da jeg syklet gjennom Athen, forelsket jeg meg i denne måten å reise på som ga meg både frihet og spenning. Siden den gang har jeg syklet gjennom Europa fire ganger, Nord-Amerika seks ganger og Sør-Amerika to ganger. Alltid i kombinasjon med maratonløp, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lenge gjorde han denne reisen helt alene, men så, i 2008, fikk han noe uventet selskap. På det ikoniske Pigeon Point Lighthouse Hotel ble han kjent med innehaversken, Sparrow Bar, som altså fortalte om hvordan sønnen hennes døde som følge av en hjertefeil i en veldig ung alder. Før han gikk bort, hadde Alex et siste ønske til moren.

- Mammaen til Alex fortalte at sønnens siste ønske var å få sin aske spredd over hele verden. Da jeg forlot vandrerhjemme to dager senere lurte hun på om jeg ville ta med meg asken hans, og jeg svarte selvfølgelig ja på spørsmålet, sier Forselius.

Hedres Tanken var i utgangspunktet at Forselius skulle ta med seg asken til Alex, og spre den etterhvert som han stadig besøkte nye steder rundt omkring i verden. Men så en morgen utviklet ideen seg om å ta Alex med på det svensken liker aller best - nemlig å løpe.

- Ideen til å løpe med asken hans kom en søndag morgen da jeg var nødt til å stå opp klokka fem om morgenen for å gjøre meg klar til løpet. Jeg husker at jeg tenkte at det var urettferdig at det var bare jeg som skulle løpe, så jeg tok med meg den lille boksen med Alex' aske, og noen timer senere hadde han gjennomført sitt første maraton.

Det vanker også litt heder og ære på Alex og hans minne, selv om det unektelig er Forselius som står for mesteparten av maratonjobben.

- Det hender jeg får en ekstra medalje for ham som jeg sender hjem til mammaen hans. Det var også tilfellet i Boulder Marathon i Colorado - et løp som i tillegg serverer en øl til alle deltakerne etter løpet. Joda, jeg klarte nok å sikre Alex en ekstra øl også, sier han.

To ble tre Men Alex er ikke det eneste følget svenske Anders har fått med på sine eventyr jorda rundt. I 2010 besøkte han Laura Fox i Missoula, Montana. Hun hadde hørt om hvorfan Forselius reiste rundt med asken til den 12 år gamle gutten, og hadde et tilsvarende ønske for sin avdøde mann, Dan.

Forselius takket selvsagt ja.

- Alex og Dan er det perfekte reisefølge. De lar meg snakke, og ta alle avgjørelsene. I tillegg føler jeg med aldri alene, men jeg trenger ikke å inngå kompromisser. Bedre reiseselskap kan man ikke få.

- Jeg forsøkt å sette meg inn i deres situasjon og jeg både tror og håper at dette eventyrlivet er så mye artigere enn å ligge under en gravstein. Når min egen tid er inne, så håper jeg at noen tar med min aske på en liknende reise.

- Hva betyr det for deg å ha med sånt selskap på reisen?

- Det er naturligvis en stor ære. Jeg vil jo at reisen skal vare for evig og alltid, og derfor strør jeg bare litt aske på de aller mest spesielle stedene. Eksempler på det er Det hvite huset, Everglades i Florida, Redwoodskogene i California og Colosseum i Roma. Alex og Dan gir meg den perfekte unnskyldningen til å fortsette å reise.

Olympisk turné I disse dager er Forselius i gang med et nytt stort prosjekt som kan følges på hans blogg. Han akter nemlig å sykle innom samtlige byer som har arrangert Olympiske Leker, men akkurat denne helgen har han parkert sykkelen i Praha for å ta toget til polske Zakopane og delta i et bryllup.

- Så langt har jeg rukket innom både Athen, klassiske Olympia, Innsbruck, Garmisch Partenkirchen og Munchen. Reisen kommer til å gå gjennom Europa, Nord-Amerika, Asia, Australia og Sør-Amerika, og kommer til å fortsette selv etter OL i Rio i 2016.

Han akter fortsatt å løpe et maraton minst én gang hver måned i løpet av turneen.

Savner du ikke Sverige litt når du er ute på eventyr?

- Det eneste jeg egentlig savner fra Sverige er «mammas kjøttboller» og skikkelig svensk kaffe. Takket være dagens teknikk savner jeg ikke Sverige veldig. Jeg holder meg oppdatert på alt av nyheter og alle fotballresultater. Jeg prøver dessuten å være en god sønn og ringe min mor hver eneste dag for å utveksle litt nytt, sier Forselius, som akter å fortsette med reisingen så lenge han kan.

Og med på ferden har han minnene til to mennesker som nå får oppleve det de ikke rakk mens de ennå var i live.