Algeries vei til fred

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Angrende terrorister står ikke i kø for å overgi seg i Algerie, etter at 99 prosent av befolkningen stemte for fred gjennom president Abdelaziz Bouteflikas nasjonale forsoningspakt. Bare 300 militante islamister har meldt seg siden Bouteflika innvilget amnesti 13. juli. Det er langt igjen før freden vil rå i det herjede landet. Likevel er det tent et håp i en konflikt som har drept 100000 mennesker, etter at hæren forhindret Den islamske redningsfronten FIS fra å vinne valget i 1992 - av frykt for at Algerie skulle bli en islamsk stat.
  • De militæres reaksjoner er avgjørende for den videre prosessen. Hæren har hatt den egentlige makten siden 1962, og Bouteflika sitter på de militæres nåde. Resultatet av folkeavstemningen gir ham et utvidet armslag i forhold til sine uniformerte beskyttere. Han var deres kandidat ved det mislykkede presidentvalget i april, da de seks andre kandidatene trakk seg. Nå har han fått sin revansje. Tallene fra folkeavstemningen minner imidlertid om den verste ettparti-perioden, da det var flere stemmer enn antall velgere. Selv sier Bouteflika at Algerie er «på vei» mot demokratiet. Han minner også hele tida om at det er han som er sjef for hæren. Men han danser på en stram line. Hvert minste feiltrinn kan bli fatalt for ham og for fredsprosessen.
  • Algerie har andre problemer å slite med. Bouteflika vil ta kampen opp mot korrupsjonen. Forskjellige klaner kveler økonomien. 60 prosent av de unge under 30 år er arbeidsledige og bolimangelen er skrikende. Bouteflika vil og må ha hjelp, blant annet en reduksjon av gjelden, først og fremst fra sin største handelspartner Frankrike.
  • Først må det bli fred. Samt større åpenhet. Algirerne vil før eller siden stille myndighetene til regnskap for det som har skjedd. Tusenvis av personer er forsvunnet. Hærens rolle under krigen må analyseres. Bouteflika har påtatt seg en enorm oppgave. Nå må han handle, ikke bare love.