Algerisk «kloakk»

PARIS (Dagbladet): Maktkampen på toppen i Algerie har allerede tvunget president Liamine Zeroual til å trekke seg to år før tida og utlyse nyvalg. Det utløste igjen et skred av reaksjoner og konsekvenser, og har ruinert de militæres forsøk på å bygge opp virkelig demokratiske institusjoner. Systemet er blitt en kloakk, hevder opposisjonspolitikeren Nourredine Boukrouh.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«I landet vårt er alt unormalt, forfalsket og pervertert,» mener Boukrouh. Denne kraftige salven er ikke uvanlig i en presse som var blitt så fri at den måtte stanses. I forrige uke fikk fire av de største franskspråklige avisene beskjed om å betale sin gjeld til det statlige trykkeriet innen 48 timer. Tre arabiskspråklige aviser sluttet å komme ut i solidaritet. Denne fordekte pressesensuren kommer etter at pressen har tvunget to ministrer til å gå av: Justisminister Mohamed Adami fordi han var beskyldt for medvirkning til 30 fangers død i en fangetransport samt misbruk av kvinnelige fanger og prostituerte, og ministerrådgiver Mohamed Betchine, president Liamine Zerouals nærmeste rådgiver, som er anklaget for tortur under opprøret i 1988, korrupsjon og klanvirksomhet.

  • Algerie er på papiret et demokrati, med en folkevalgt president og nasjonalforsamling. I virkeligheten er det de militære som trekker i trådene, inndelt i forskjellige klaner. Det var en av klanene som i 1992 annulerte valget som ville ha ført til at det islamske partiet FIS fikk makten, noe som førte til den blodige borgerkrigen der 60000- 80000 har mistet livet. Det er igjen generalene som har latt en av sine, general Liamine Zeroual, bli valgt til president, men som nå har andre planer enn å la ham sitte ved makten til år 2000.
  • Den sterkeste mannen i kulissene, general Mohamed Lamari, ønsket heller ikke at general Betchine skulle stille som en sterk kandidat ved det kommende presidentvalget i februar eller mars 1999, med Zerouals parti i ryggen. Betchine hadde vært en farlig kandidat for den militære maktklanen. Han er en av dem med et solid nettverk fra den gangen han var ansvarlig for den militære sikkerheten og parallelle «tjenester». Han har dessuten bygd opp et korrupt system som forsyner seg grådig av diverse inntektskilder de militære ønsket å beholde selv.
  • Tilsynelatende vil den militære maktklanen la en sivil overta roret i Algerie, ikke minst for å bedre inntrykket utad. Generalene kommer neppe til å påtvinge landet en kandidat denne gangen, men vedkommende har ingen sjanse uten de militæres støtte. Løsningen kunne være å la en sivil bli valgt, men å frata ham enhver militær beslutningskraft. Hæren skal ha hatt samtaler med diverse sivile personligheter, inklusive sosialistpartiets leder Hocine Aot Ahmed, som benekter det på det sterkeste. Denne løsningen, med en sivil ved roret, men med redusert makt, og en mer tilbaketrukket hær som våker over institusjonene, ville minne litt om det Hassan 2. har gjennomført i Marokko.
  • Et åpent spørsmål er også hvordan islamistene stiller seg i kampen om makten. De vil samles om én kandidat, trolig Ahmed Taleb Ibrahimi, tidligere Front de Libération Nationale (FLN). Han kan få støtte fra den islamske redningsfronten, FIS, men aldri vinne uten hærens støtte.
  • Det er helt klart at det var et brudd mellom to forskjellige klaner som førte til Zerouals ufrivillige retrett. Situasjonen blir ikke bedre av at det politiske spillet gjerne følges av militære manøvrer i provinsene. Zerouals kapitulasjon og utsiktene for det kommende presidentvalget, har ført til en klar opptrapping av vold. Zeroual har ikke lyktes i sin radikale utrenskning av terrorismen, som herjer som aldri før. De væpnede islamske grupper, GIA, stemmer ikke for noen kandidat. De hevder at hele regimet er urent, og at alle som ikke gjør opprør mot det, også spedbarn, gravide og gamle, er Allahs fiender. Krigen mot terrorgruppene har selv ikke de militære vunnet ennå.

Oppvasken som nå foregår for åpen scene, viser hvor innfløkt det algeriske maktsystemet er.