Ali styrt av faren

I tre år har det pågått et stort spill for at Ali Roberto Kholgh Mozaffar (17) skulle få opphold i Norge. Den mest sentrale i dette spillet er Alis far, en pensjonert høyere politioffiser med mektige kontakter i det iranske samfunnet. Asylskøkeren kan ha lurt hele Norge med sin historie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gjennom kilder med tilknytning til iranere i Norge har Dagbladet fått opplyst at Alis far har hatt en høy stilling på flyplassen i Teheran. Etter det Dagbladet erfarer, sitter også norske myndigheter inne med slike opplysninger.

Politikontakt

Før han ankom Teheran natt til i går, fortalte Ali til Aftenposten at han ville ringe en kjenning i det iranske politiet for å få hjelp til å komme igjennom passkontrollen.

Helt siden Ali søkte om politisk asyl i Norge har norske myndigheter vært skeptiske til hans forklaringer. Før han ble bortvist fra Norge første gang i 1996, fortalte han at han ønsket å bli kristen. I asylavhør den gangen skal han ha hatt lite peiling på hva kristendommen besto i.

Etter det Dagbladet kjenner til informerte norske myndigheter den iranske ambassaden i Oslo før Ali ble satt på flyet til Teheran.

Slikt gjøres av og til i saker hvor man er helt sikker på at man ikke har med genuine asylsøkere å gjøre.
Alis venner og medhjelpere har fryktet at han som omvendt kristen vil bli steinet ved hjemkomst til Iran. Før norske myndigheter bestemte seg for å sende Ali tilbake til Teheran, har man fått vite at flere europeiske land har sendt tilbake iranere som har konvertert til kristendommen. Det er ingen indikasjoner på at noen av disse har lidd overlast.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Møtte skepsis

Ali-saken ble førstesidestoff i norske aviser da den da 15-årige gutten ble sendt ut av Norge i tvangstrøye for snart to år siden. Den gang fortalte vergen hans Angelika Gutch van der Bijl at hun og Ali hadde sovet i parker i Teheran i to-tre uker.

Mange stilte seg skeptiske til den historien. En ugift mann og kvinne ville ikke kunne oppholde seg lenge i parker i Teheran uten å bli tatt av islamske voktere av den rette tro og moral.

Det ble også satt spørsmålstegn ved at Ali ikke hadde én eneste slektning som kunne hjelpe ham. I den delen av verden er en fetter eller tremenning som en bror når man trenger hjelp.
Norske myndigheter visste allerede den gangen at foreldrene til Ali befant seg i Iran. Det ble først rapportert av en sjåfør ved den norske ambassaden i Teheran. Deretter ble det bekreftet av andre. Sjåføren har i ettertid hevdet at han ble presset av den norske ambassaden til å si at han hadde sett foreldrene.

Fra myndighetspersoner med kjennskap til saken utelukkes det ikke at det er andre involverte i saken som har presset sjåføren - for å hjelpe Ali.

Ali har ellers både besteforeldre, tanter og onkler i Iran.

Spøkte og sov

At Alis far hadde en leilighet i et boligkompleks i Teheran der høyere offiserer bor, tydet heller ikke på at norske myndigheter hadde med en asylsøker å gjøre. At familien ikke befant seg der, var ikke så rart. De har nemlig også et hus i byen Rasht, ti mil fra Teheran. Her skal Ali ha bodd i lengre tid før han igjen med farens hjelp satte kursen for Norge og kirkeasyl i desember 1996.

- Jeg klarer meg alltid, sa Ali til Aftenposten natt til i går. På flyet skal han ha spist, spøkt og sovet seg gjennom den tolv timer lange turen.

Påstander om at Ali var arrestert i Iran etter ankomst og at han ville bli stilt for retten torsdag blir blankt avvist av norske myndigheter. Det er for øvrig iransk nyttårsfeiring i disse dager. Også torsdag er helligdag.

Allerede i 1988 tok Alis foreldre med seg to sønner til Europa. En lot de bli igjen i Norge som asylsøker, en annen i Tyskland. På den tida var det nesten umulig for unge iranske gutter å få utreisetillatelse fra Iran, fordi de trengtes som soldater i krigen mot Irak.

I 1995 ble så Ali tatt med til Norge. Foreldrene dro tilbake til Teheran og lot gutten søke politisk asyl. Denne gangen gikk det ikke.