RESSURSKREVENDE: Det krever mye ressurser å ta vare på Anders Behring Breivik.
Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
RESSURSKREVENDE: Det krever mye ressurser å ta vare på Anders Behring Breivik. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Alle andre innsatte låses inn når Breivik skal luftes

På grunn av trusselbildet mot Breivik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKIEN/OSLO (Dagbladet): I dag, på den tredje dagen av rettssaken der Anders Behring Breivik (37) har saksøkt staten for umenneskelig og nedverdigende behandling i fengselet, forklarer sentrale personer fra Ila fengsel og Skien fengsel seg. Disse vitnene har alle hatt tett kontakt med terroristen, og er sentrale for å etablere et bilde av hvorvidt han har tatt skade av å sitte isolert.

Låser inn alle Tore Stenshagen er seksjonsleder for avdelingen der Breivik soner i Skien fengsel. For ikke mange måneder siden utvidet fengselet luftetilbudet for Breivik fra en mindre luftegård til hovedluftegården, etter kritikk fra Sivilombudsmannen.

Men det er svært ressurskrevende å ta med Breivik på tur, opplyste han i retten.

- Det er krevende for sikkerheten. Vi må ha nok folk på Breivik. Ut fra sikkerhetsvurderinger har vi bestemt at det skal skje under full innlåsing, sier Stenshagen.

Det betyr at alle andre som soner i Skien fengsel må være innlåst på cellene sine mens Breivik får luftetur. Han beskriver at Breivik stadig utsettes for trusler.

- Det kommer fram noen ganger at andre innsatte sier at de skal «ta» Breivik, dersom de får muligheten. Derfor må vi låse for å ivareta Breiviks sikkerhet. For enkelte eskalerer dette når det er mye oppmerksomhet på TV og så videre, sa Stenshagen.

- Forberedt på isoalsjon Bjarne Haukeland var fengselslege for Breivik Ila fengsel fra han kom inn i juli 2011, til sommeren 2012. Han sier han ikke fant noen tegn på at massedrapsmannen tok skade av forholdene i fengselet, i løpet av 21 konsultasjoner.

- Da han kom til oss, var han forberedt på å bli isolert, og ble nesten overrasket over at det gikk så bra. Han sammenliknet seg med andre fanger han visste satt isolert, forteller legen i retten.

I den første perioden foregikk konsultasjonene på Breiviks glattcelle - uten glassvegg, men med tre fengselsbetjenter til stede. Seinere bygde fengselet et slags glassbur i besøksrommet der treffene fant sted. Til dags dato har Breivik en glassvegg mellom seg og besøkende.

- Ikke lurt Haukeland beskriver at Breivik var ved godt humør. Noen ganger hadde han imidlertid mindre energi, og holdt et lavere tempo.

- Jeg registrerte endring i atferd, som at han har sa at han var sliten eller hadde vondt for å sove, sier han.

- Viste han symptomer på apati? vil statens advokat Adele Matheson Mestad vite.

- Nei, i den første fasen var han veldig energisk og hadde mange prosjekter på gang. Han snakket om hvor mange artikler og bøker han skulle skrive, sier Haukeland.

Breivik er beskrevet som en person som har god evne til å planlegge. Matheson vil vite om helsepersonellet på Ila kan ha blitt lurt av at terroristen underrapporterte i møtene med ham. Haukeland avviser dette.

- Det skal godt gjøres å gå glipp av noe vesentlig når han hadde så godt tilsyn. Det var så mange som stadig hadde kontakt med ham at det ikke er mulig, sier legen.

Han opplyser at Breivik i den første fasen hadde veldig mange forskjellige kontakter - advokater, fengselsbetjenter, leger, sykepleiere. Dermed var han travelt sysselsatt i denne perioden.

Mestad lurer på hva som er symptomer på en typisk isolasjonsskade. Haukelands svar er at fagmiljøet ikke vet, siden det ikke har vært forsket spesifikt på dette.

- Det som har vært studert, er full sansemessig isolasjon - der man blir fratatt syns- og hørselsinntrykk, sier legen.

- Tåler krenkelser Mestad vil videre vite om hvordan såkalt soningstretthet arter seg.

- Da vil man få symptomer som er mer alvorlige. Men det kan jo tenkes at fangene vil ut også, og det har ikke helsevesenet noe med, sier den munnrappe legen.

Under straffesaken i 2012 ble Breivik av det siste sakkyndigteamet, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas, diagnostisert med narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Mestad undrer på om det kan ha gjort ham ekstra sårbar for soning og tilbaketrukkethet.

- Narsissisme er ikke én ting. Noen er veldig krenkbare, og har et bilde av seg selv som ufeilbarlige; når de blir krenket, kan de gjøre fæle ting - som f.eks. den gode verten som slår kona når gjestene har gått, fordi alt ikke var perfekt, sier Haukeland.

- Så fins det andre som er helt usårbare. Breivik tåler krenkelser, slår legen fast.

Breiviks advokat Øystein Storrvik trekker fram rapporter fra avdelingslederen på Ila, som forteller at terroristen i februar 2013 var så lei av å bli nakenransaket at han kuttet ned på lufteturene fra hver dag til hver tredje dag. Haukeland sier «strippingen» ikke ble diskutert som problem med ham.

- Han var i dårligere forfatning i en periode, så tok det seg opp. Sånn er det i fengsel, sier legen.

49 ansatte Tidligere i dag vitnet fengselslege Bjørn Draugedalen ved Skien fengsel. Han opplyste i retten at verken han eller hans kolleger har sett tegn på isolasjonsskader hos Anders Behring Breivik mens han har sonet i Skien fengsel.

LEDET BREIVIKS AVDELING: Margit Kise sier 49 personer er ansatt ved avdeling for særlig høy sikkerhet.
Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
LEDET BREIVIKS AVDELING: Margit Kise sier 49 personer er ansatt ved avdeling for særlig høy sikkerhet. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Vis mer

Tidligere avdelingsleder ved Breiviks avdeling, Margit Kise, forklarte retten at 49 ansatte jobber på omgang i avdeling for særlig høy sikkerhet, for å ivareta Breivik. Hun sa en koordineringsgruppe i fengselet, som består av fengselsledere, avdelingsledere og andre, hver uke møtes for å evaluere uka og risikovurderer situasjonen.

Kise hadde relativt hyppig kontakt med Breivik, og oppfattet ham som høflig. Hun understreket at hun ikke er fagperson på området, men sa at hun ikke hadde oppdaget noe som kunne tyde på isolasjonsskader hos Breivik.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram