Alle elever skal løftes

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hjemmelekser øker faglige og sosiale forskjeller mellom elever, slår en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå fast. Rapporten er basert på en nederlandsk spørreundersøkelse blant 4000 elever, men funnene kan overføres til norsk skole. Undersøkelsen viser at lekser bedrer skoleprestasjonen til elever med ressurssterke, velutdannete foreldre. Men lekser hjelper ikke elever med foreldre som i mindre grad kan bidra med leksehjelp. Når læreren ikke gir lekser, blir forskjellene mellom elevene mindre.

Elevene testes stadig mer i den norske skolen. Når resultatet er skuffende, blir følgen ofte at lærere «outsourcer» mer skolearbeid. En skolepolitikk som øker foreldres ansvar for barns læring, øker dermed de sosiale forskjellene i skolen. Undersøkelser viser også at lærere i liten grad gjennomgår lekser. Dermed blir forskyvningen enda større.

Debatten om leksebruk inngår i diskusjonen om Den nye skolehverdagen. Regjeringen ønsker om kjent en mer integrert skole og skolefritidsordning (SFO), og vil dermed styrke leksehjelpen. Det trengs. Tilbudet fins i stadig flere kommuner, men kvaliteten og kontinuiteten er høyst varierende. Leksehjelp er ikke simsalabim, men fører til at flere får med seg basiskunnskaper.

Norge skiller seg ut med større forskjeller mellom elevene enn mange andre europeiske land. Det er også en forklaring på svake, norske resultater på internasjonale tester. Elevenes skoleprestasjoner følger nesten deterministisk foreldrenes status; deres utdanningsnivå, økonomi og språklig-kulturelle bakgrunn. Likevel lever forestillingen om at skolen er for inkluderende og utjevnende, men for lite kunnskapsbasert. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell må overbevise velgerne – foreldrene – om at tiltak som bremser sosiale gap ikke står i motsetning til en mer kunnskapsbasert skole.