Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Alle er Ali Baba. Alle er røvere.»

- Jeg hadde en liten butikk på gata her. Jeg solgte egg, sukkertøy, sigaretter og annet smått. De stjal alt jeg hadde. Nå våger jeg ikke å åpne igjen. Hvorfor prøver ikke soldatene å stanse plyndringstoktene?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BASRA (Dagbladet): Shukria Lefta Umm Saif er redd, sinna og oppgitt samtidig, der hun står sammen med en flokk andre kvinner rundt et bombekrater midt i en gate i Basra. En vannledning er truffet, og krateret er en dam med dyrebart vann. De kan ikke bruke det som drikkevann, men det kan kokes og brukes til oppvask og klesvask, forteller de. Drikkevann kjøper de fra tankbiler. Likevel ser vi en ung gutt som drikker av ei plastkanne som nettopp er fylt med sølevannet i krateret.

- De bare ser på

Shukria er et av de få menneskene som er modig nok til å si hva mange mener, men også hun spør om vi kan beskytte henne dersom de britiske soldatene blir rasende for hennes uttalelser.

- De britiske soldatene bare ser på, mens vi forsvarsløse rundstjeles. Soldatene stanser aldri røverne. Vi vil ha politi her. Vi vil ha frihet, men vi vil også ha lov og rett, sier Shukria.

- I natt ble ei kvinne jeg kjenner frastjålet alt hun hadde hjemme, mens hun så på uten å kunne stanse noe. Hun gikk til de britiske militære. Tror dere hun fikk hjelp? Nei, spør og svarer Shukria.

Hun vil vise oss sitt hus og sin lille gatebutikk og tar minstedattera Aya i hånda. Hun er fraskilt, forstår vi, uten at hun vil si noe om det. I den lille leiligheten i første etasje bor hun sammen med sine tre sønner, Seif, Oday - som ikke er hjemme - og Ali, samt datteren Aya. De har ei stue, et kjøkken og et soverom, pluss bad. I stua står dypfryseren.

- Det er min formue, sier hun og klapper fryseren.

Som i Jesu liknelse «Enkas skjerv» gir hun sine gjester et glass av det dyrebare drikkevannet.

Butikk på gata

Hun tar oss med til butikken hennes, som står stuet sammen i et lite lokale som tilhører en annen. Alt utstyret er noen hyller i trappetrinn hvor hun setter varene ute på gata, samt en pinnestol hvor hun sitter når hun selger. Det er hennes levebrød.

- Det er et hardt liv. Men dette er vårt land, sier hun.

- Soldatene burde gjøre mer. Når de ikke stanser plyndringstoktene, oppmuntrer de røverne. Å stjele er en forbrytelse, og det vet alle siviliserte mennesker. De har rundstjålet alle butikkene. De har ranet bankene. De har tatt maten, sier Shukria.

I Basra går det nå et ordtak fra munn til munn: «Alle er Ali Baba.» Det er utlagt fra det arabiske eventyret: «Alle er røvere.»

Drikkevann og noen matvarer er det eneste britene hittil har fått forsynt innbyggerne med. Og køene rundt de store tankbilene med vann er kaotiske.

Kjøleskap og frysere

I veikanten sitter en ung gutt som ikke greier å bære det store kjøleskapet han har tatt og venter på hjelp til å frakte det. Mange kommer trillende på kjerrer med hva de nå har fått med seg. De triller forbi under kanonløpene fra britiske stridsvogner.

Likhuset i byen er tømt for sine kjøleenheter. Hotel Sheraton er tømt for alle møbler og tepper. Den tekniske høyskolens inventar er hentet av lastebiler, personbiler, eselkjerrer eller båret bort. Ikke lesekyndige personer bar bort dataskjermer i den tro at de nå hadde fargefjernsyn.

Noen britiske soldater med våpen i hånd beslaglegger og tauer vekk en traktor full av stjålne sekker med mel eller korn. De har tydeligvis satt grensa ved plyndring av nødhjelp. Foreløpig.

OPPRØRT: Shukria i stua sammen med dattera Aya og sønnene Seif og Ali. Bak dem står dypfryseren, hennes «formue», som hun sier. Shukria er opprørt over at soldatene har latt bander plyndre fritt i Basra.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media