Alle får ja

Alle de 17 familiene som i kjølvannet av Mehmet-saken søkte om dispensasjon fra bioteknologiloven har fått ja.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lederen i bioteknemnda, Lars Ødegård, mener dette strider mot Stortingets intensjon.

-  Jeg tror ikke utviklingen går i den retning Stortinget ønsket da de utformet dispensasjonsadgangen. Unntakene er blitt regelen. Nå må Stortinget lage tydeligere vilkår slik at det etikken styrer teknologien, ikke omvendt, slik det skjer i dag, sier Ødegård.

Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet har behandlet 17 søknader om å undersøke befruktede egg genetisk, såkalt preimplantasjonsdiagnostikk (PGD). Hver enkelt familie har sin unike historie, men felles for sakene er at de vil bruke PGD for å unngå at det neste barnet deres skal lide av den samme alvorlige arvelige sykdommen som det de allerede har. I noen tilfeller søker de også om adgang til å teste for vevsforlikelighet slik at det nye barnet kan hjelpe en søster eller bror med beinmarg.

Under sterk tvil

Klagenemndas leder, Johan Henrik Frøstrup, skal i dag oppsummere erfaringene med dagens praksis på en åpen høring om PGD.

Årsaken er at regjeringen skal revidere bioteknologiloven. Det skal nå åpnes for begrenset bruk av PGD og forskning på befruktede egg. Frøstrup er ikke enig med Ødegård i at det gis for mange dispensasjoner.

-  Det skjer en stor siling. Det er ikke slik at folk flest kommer til oss for å sikre seg et friskt barn. Det ligger særegne personlige forhold i hver sak. Vi er i tvil i hver eneste en. For alle saker er vanskelige, både etisk og juridisk, sier Frøstrup. Han advarer mot å tro det er mulig å sette for bastante grenser.

-  Arbeidet i nemnda bekrefter hvor mangfoldig livet er. Derfor må retningslinjene være generelle nok til at vi kan utvise det rette skjønnet, sier Frøstrup.

Sorteringsmiddel

Det er ikke Lars Ødegård enig i. Generalsekretæren i Handikapforbundet mener klagenemnda befinner seg i et rettsløst rom.

-  Stortinget hadde hastverk med å takle Mehmet-saken. Det er nødvendig å angi klarere hva som skal defineres som alvorlig sykdom. Vilkårene i dag er for vide, sier Ødegård.

FIKK HJELP: Mehmet Yildiz.