DØDE I NATT: Fysiker og matematiker Stephen Hawking død natt til onsdag 14. mars, 76 år gammel. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Stephen Hawking er død:

- Alle har et forhold til Hawking. Hvilke fysikere kan man si det om?

«Alle» vet at Stephen Hawking var et geni, men hva var det egentlig som gjorde ham til fysikkens superstjerne?

(Dagbladet): - Man må jo beskrive ham litt som et fenomen. Det er flere ting på en gang. Det er kombinasjonen av fag, evnen til å formidle, kroppen han hadde og personligheten. Du må ha alle fire. Det gjør ham til den superstjernen han var.

Slik beskriver Bjørn Hallvard Samset, forskningsdirektør ved CICERO, stjernestatusen til Stephen Hawking. Og han får støtte av Øystein Elgarøy, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

- Han var en av de viktigste fysikerne i tida etter Einstein, og uten tvil den som var mest kjent blant folk flest. Han ble på en måte fysikkens ansikt utad.

Svarte hull

Den verdensberømte fysikeren døde onsdag, 76 år gammel. I vitenskapskretser var han noe for seg selv. Både på grunn av sitt bidrag til forståelsen av universet, og sin formidlingsevne.

- Alle har et forhold til Hawking. Hvilke fysikere kan man si det om? Han var helt unik, sier Samset.

Hawking fikk sitt første vitenskapelige gjennombrudd i sine studier av svarte hull, sammen med Roger Penrose, i 1970. Og det er hans bidrag til denne delen av fagfeltet som for alvor vil bli husket for ettertida.

- Hawking er far til den moderne forståelsen av svarte hull, sier Samset.

Det aller mest kjente er det som bærer vitenskapsmannens eget navn, nemlig Hawking-stråling.

- Hvis du spør et skolebarn om svarte hull, så vil de si at det sluker alt og ikke slipper ut noe. Men svarte hull stråler de også. Akkurat som du stråler varmestråling, så stråler svarte hull, sier Samset.

Hawking-stråling er et fenomen det ikke er mulig å forstå uten både relativitetsteorien og kvantefysikken.

- Hawking slo sammen de to store nyvinningene på 1900-tallet. De hadde levd helt separate liv fram til Hawking, og andre, begynte å tenke på svarte hull og big bang, og hvordan det fungerer, sier Samset.

Kunne fått nobelpris

Astrofysiker Elgarøy peker på at nettopp denne forskningen ble viktig også på et annet område.

- Det ble også anvendt på forholdene i universet. Der er det en mekanisme som likner veldig på Hawking-stråling. Det er antakelig også ansvarlig for alt vi ser av struktur i universet i dag. Det er såkornet til galaksen, sier Elgarøy.

Så langt har man ikke sett Hawking-strålingen, av den enkle grunn at man ikke har hatt noen svarte hull å studere. Likevel mener alle at de stråler.

- Hvis Hawking fortsatt hadde vært i live, og Hawking-stråling hadde blitt bevist i 2018, så hadde han fått Nobelprisen i fysikk. Det var et såpass stort gjennombrudd. Det har ringvirkninger for hele forståelsen av kosmologi og hvordan universet henger sammen, sier Samset.

21 år gammel ble Hawking diagnostisert med en motonevronsykdom relatert til amyotrofisk lateralsklerose (ALS). Dette førte til at han etter hvert ble bundet til rullestolen, og fra 1985 kunne han bare kommunisere med omverdenen via en datamaskin han styrte ved hjelp av øyebevegelser og enkelte muskler i ansiktet.

Men det stoppet ham ikke. Der hans teorier om svarte hull hadde sikret ham en stor stjerne i vitenskapelige miljøer, var det først i 1988 han for alvor ble kjent for resten av verden.

Boksuksess

Da ga han ut den populærvitenskapelige boka «A Brief History of Time», eller «Univers uten grenser», som den heter på norsk.

Boka, som handler om universets gåter, havnet i Guinness' rekordbok etter å ha ligget på bestselgerlista til Sunday Times i 237 uker og solgte 10 millioner eksemplarer på verdensbasis.

- Det var den første populærvitenskapelig boka jeg leste. Den sto i bokhylla til bestefar, og jeg rappa den så fort jeg kunne. Den er en av mange ting som inspirerte meg til å lese fysikk, sier Samset.

- Hvordan vil du beskrive boka?

- Den er veldig forut for sin tid. Den er godt forklart. Det er en god popularisering av universet og svarte hull. Det som var spesielt med den er at den var skrevet av en fagperson helt i fronten av sitt felt. Stephen Hawking var med på å gjøre formidling stuereint blant forskere.

Elgarøy tror også Hawkings personlige historie bidro til boksuksessen.

- Han var ikke en hvilken som helst kjedelig, teoretisk fysiker som skrev bok. Han hadde en sterk personlig historie også, sier Elgarøy.

Samset mener Hawkings voldsomme boksuksess var en øyeåpner for mange.

- Nå er det mange som driver med det, og forlagene vil ha disse bøkene. Det betyr at folk kjøper bøkene. Det er en interesse for god populærvitenskap. Mange av oss som driver med det har lest Hawkings bok, og har latt oss inspirere av den.

Klassisk britisk humor

I tillegg til Hawkings enorme intellekt, og hans formidlingsevne og formidlingsiver, hadde han også en klassisk tørr, britisk humor.

- Det er klart det hadde mye å si. Han tok ikke seg selv og det han holdt på med altfor alvorlig, sier Elgarøy.

For å illustrere Hawkings tørrvittige kommunikasjonsform, peker Samset på at professoratet han hadde i Cambridge, var det samme som Isaac Newton en gang hadde.

- Han sa en gang: «When Newton held my chair … Well, obviously not my chair». He-he. Humoren har vært så instrumentell for Hawking, sier Samset, som også drar fram det bemerkelsesverdige med Hawkings åpenbare fysiske utfordringer, og hans evne til å formidle.

- Hvordan i alle dager kan en person med de fysiske utfordringene, gjøre de bidragene i det som intellektuelt sett er et av de vanskeligste fagfeltene. Moderne teoretisk fysikk er beintøft. Og samtidig forenklet og formidlet han det på en så levende måte. Han hadde et helt unikt sinn. Gitt at kroppen slutte å fungere, så var han lite annet enn et tenkende sinn. Han hadde en viljestyrke det ikke går an å fatte.

Advarte mot kunstig intelligens

Mot slutten av sitt liv kom også Hawking med advarsler mot kunstig intelligens. Han mente det kunne være «den verste hendelsen i vår sivilisasjon, med mindre samfunnet finner en måte å kontrollere utviklingen på».

- Akkurat på sånne områder, i en del av det han sa og skrev, så viste han vel at teoretiske fysikere ikke skal lyttes altfor mye til når de snakker om ting som ikke handler om deres eget fagområde, sier Elgarøy.

Samset deler til dels den konklusjonen, men han likte også den siden av Hawking.

- Det er litt typisk for gamle fysikere, å kommentere på alt annet enn det de egentlig kan. Det er egentlig en god ting. Ved enden av karrieren så har de mye erfaring, og det er bra at de bruke evnene til å tenke klart der andre har gått i stampe, sier Samset.

- Litt for ofte blir det gretne gamle gubber-tankegang. Men Hawking unngikk den fella. Han skjøt fra hofta, med humor. Og han sa at hvis noen viste at han tok feil, så skulle han tenke annerledes. Han evnet å ombestemme seg, også i høyere alder.

Men nå er det altså slutt for Hawking. Helt slutt, skal vi tro ham selv. For som mange andre fysikere, hadde han ikke noe tro på et etterliv.

- Jeg anser hjernen for å være en datamaskin som stopper å fungere når komponentene svikter. Det finnes ingen himmel eller etterliv for ødelagte datamaskiner; det er en eventyrhistorie for folk som er mørkredde.