Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Alle hender i arbeid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Regjeringen legger til grunn i sitt reviderte nasjonalbudsjett at arbeidsledigheten vil stige noe i år og neste år, for så å avta. Regjeringens langsiktige virkemiddel mot ledigheten er å føre en stram finanspolitikk for å få ned renta og dermed også kronekursen. Begge deler vil være til fordel for næringslivet, som lettere kan finansiere lån til nysatsing og få solgt sine varer på det internasjonale marked. Norsk næringslivs svekkede konkurranseevne er også bakgrunnen for at partene i arbeidslivet har inngått et inntektspolitisk samarbeid med regjeringen. Arbeidstakernes bidrag er å vise moderasjon ved lønnsoppgjøret. Politikernes bidrag skal være å holde igjen på pengebruken. Begge parter er i ferd med å gjøre som de skal. Sentralbanksjef Svein Gjedrem leverer lavere rente. Så langt er alt bra.
  • Men innenfor budsjettets hellige rammer må det være mulig å gjøre noen endringer som får flere ledige hender i arbeid. Det fins et vell av uløste oppgaver i vårt land, og mange skrikende behov. Det store spørsmålet er hvordan man skal få dette til uten å pøse mer penger inn i økonomien og dermed svekke muligheten for reell vekst i sysselsettingen. Er økende arbeidsløshet hvert tiende år straffen for den velstanden vi tross alt høster av å være en del av den globale markedsøkonomien - og dens svingninger? Eller fins det en nobelpriskandidat i økonomi som kan forklare politikerne hvordan de skal forene målet om arbeid til alle med målet om stadig mer effektiv produksjon og bedret konkurranseevne?
  • Det er uansett urettferdig og dumt bare å vente på at de internasjonale konjunkturene skal løse arbeidsledighetsproblemene våre. Det er de arbeidsledige som betaler prisen for dårlige tider. Så lenge Norge hadde en lukket økonomi, fordelte vi byrden på flere ved å øke renta eller skattene eller prisnivået. Det går ikke lenger. Det dumme er at hvis arbeidsledigheten varer lenge, vil den festne seg på et varig, høyere nivå. Dermed står vi uten arbeidskraft når oppgangen kommer. Jobb nummer én er derfor fortsatt å holde alle i arbeid. På en eller annen måte.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media