Alle jenters mor

Det er 8. mars. Berit Ås (73) har et håp om at vi jenter skal skjerpe oss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DU VIL GJERNE ha henne som bestemor. Hun tar i mot deg på trappa og spør om du vil ha brødskive med leverpostei. Så setter hun på tevann, mens du kikker deg rundt i huset som viser et helt liv. Bøker og store bunker med papir i bokhyller, på skrivebord og gulv.

Berit Ås er vårt kvinnelige svar på Johan Galtung. Hun reiser verden rundt og kjemper for kvinnesak, fred og miljøvern. I Norge er det mange som ikke vet hvem hun er, selv om en del nikker gjenkjennende til stikkord som «partileder i SV», «hersketeknikker» og «professor i sosialpsykologi».

- Visste du at det var jeg som startet studentbarnehagen på Universitetet? spør hun med et lurt smil.

- Professorfruenes Forening var veldig forarget. Man skulle ikke gifte seg før man var ferdig med studiene. Og det å få barn, det var enda verre. Det var veldig syndig alt sammen, sier hun og ler.

MEN LA OSS ta et skritt lengre tilbake. Til en ung Berit som flyttet hjemmefra for å gå på gymnas i Oslo. Som dro inn til byen om kveldene og hørte på folkeopplysningsforelesninger sammen med vennene Nils Christie og Leif Longum, og etter hvert bestemte seg for å prøve det helt nye studiet som het psykologi.

Dette var i 1947.

- Jeg hadde faktisk mange beilere etter meg. Men jeg fant ut at de var gærne alle sammen. Det var å komme med en blomsterbukett, og så skulle de ha meg opp i senga. Alle ville gifte seg, ha toromsleilighet og hjemmeværende frue. Jeg tror jeg gikk ut med en ti stykker, så ga jeg opp alt sammen og tenkte at nei, jeg fikk heller bli «spinster». Det var veldig uvanlig at noen fant på noe sånt no' den gangen.

Ikke lenge etterpå utbasunerte hun til en venn at hun bare ville gifte seg på kontrakt.

- Det syntes han var veldig lurt, og vi satt oss ned og skrev hvordan det skulle foregå.

Resten av verden syntes ikke det var like lurt.

- Jeg begynte å holde foredrag rundt om i studentforeninger om hvor fornuftig det ville være, men stort sett så kastet de meg ut alle sammen. Vi tror på hot love , sa de. Kjærligheten overvinner alt, det står til og med i bibelen. Og her kom jeg og sa at det der tror jeg ikke så mye på, for når den går over, så sitter du der.

Og det ville altså ikke Berit Ås.

- Så jeg endte med å gifte meg med han kontraktsfyren...

Og han ble hjemme og leste og passet barn mens Berit begynte på sosialpsykologi for å forandre verden. Etterpå leste han til magistergrad, mens hun tjente penger.

BERIT ÅS er for mange kjent som kvinnen bak hersketeknikkene. Hun skrev dem i 1979, og kort fortalt er det metoder menn bruker for å undertrykke kvinner: Unsynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam. Både Torbjørn Berntsen og Bjarne Håkon Hansen har den siste tiden vist at de behersker disse teknikkene.

- Menns hersketeknikker over kvinner er absolutt vel så harde i dag som de var. De brukes over hele verden, og heftet jeg har skrevet om dem er oversatt til 16 språk.

Etter et langt liv med kvinnesak er hun bekymret for alt vi ikke vet. At unge jenter i dag ikke har peiling på hva mødre og bestemødre har kjempet for, og hvor annerledes alt var for veldig kort tid siden.

- Hva er den viktigste forandringen som har skjedd for kvinner?

Berit tenker seg litt om. Så sier hun:

- Abortloven. På den tiden var 55 prosent av brudene gravide, du hadde ingen sjanse til å velge om igjen - du endte opp med den fyren du ble gravid med. Tenk, den gangen tok enslige mødre livet av seg i skam, i dag blir halvparten av ungene født utenfor ekteskapet. En annen veldig viktig ting er utdanning, det har hjulpet oss til å forstå mye mer.

- Synes du det er synd at så mange jenter ikke kjenner historien?

- Det er helt forferdelig. De kjenner ikke til at det over hele verden har blitt ført kvinnekamp. De siste tjue åra har vi hatt en antifeminisme som er helt utrolig! Vi har blitt fortalt at alt er i orden, men se bare på at lønnsgapet mellom kvinner og menn. I dag er det akkurat det samme som i 1974. Jeg begriper ikke at folk ikke slåss litt. Og dagens voldsutvikling, prostitusjon, salg av barn og kvinner over hele verden. Hvor mange jenter er det som gidder å bry seg med disse problemene? Tidligere var det solidaritet mellom kvinner.

- Hva synes du vi bør gjøre da?

- For det første synes jeg vi burde være opptatt av hverandre. Og så burde de unge jentene rett og slett spørre seg selv: Hva er det som foregår? Her kler jeg av meg mye, og jeg vrikker mye på baken, og puppene skal strutte mye og 70000 jentunger skal legge silikon i puppene. Hvorfor det da?

Hun rister oppgitt på hodet.

- Jeg er ikke prippen. Jeg er ikke gammeldags. Men den objektgjøringen av unge jenter som vi ser nå, og hvordan de lærer å objektgjøre seg selv... Det er så farlig! Jeg har et barnebarn på ti år som forteller meg at når de går til korpsøving, så roper guttene «hore» etter dem. Hva er det de får disse jentene til å tro?

NOEN SIER AT 8. mars har mistet sin funksjon og er blitt et slitent symbol. Berit Ås er langt i fra enig.

- Er du gal? Vi må ikke gi slipp på denne dagen! Den er en sentral dag over hele verden, og selv om vi har vært borte litt nå, så kommer vi tilbake. Det tar bare et par år, så er vi på plass igjen. Men det har vært veldig vanskelig å sitte og vente på dem, sier hun og ser seg rundt i den store stua.

- Det er to grupper jeg har tro på. Det er de unge kvinnelige politikerne, de har god utdannelse og klare analyser. Og så kommer de som har cracka , kvinnene som er 45-50 år og aldri fikk det de skulle ha, men bare ble utkjørt. Disse gruppene kommer tilbake, så her gjelder det å holde ut, sier Berit med visshet i stemmen.

Så kikker hun på oss to som sitter ved siden av henne i sofaen.

- Så er det de midt i mellom da, de som så vidt dupper over og har spor av bevissthet. Det er der dere befinner dere.

<B>KVINNESAKSKVINNE: - Jeg begriper ikke at folk ikke sloss litt, sier professor Berit Ås (73). Det har nemlig hun gjort - helt siden hun arrangerte streik i skolegården som seksåring. - Vi må ikke gi slipp på 8. mars. Den er en sentral dag over hele verden!
<B>DRIFTIG:</B> Berit Ås oppdaget hersketeknikkene, startet opp studentbarnehage i Oslo og har vært partileder i SV. Blant annet.