Utdanning

Alle kan få fullføre utdanningen

I dag er hovedregelen at videregående elever skal fullføre skolen innen tre år. I den nye Fullføringsreformen foreslår regjeringen å fjerne tidsbegrensningen.

Venstre-ledelsen møter til intervju på Kampen Skole. Partileder Guri Melby. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Venstre-ledelsen møter til intervju på Kampen Skole. Partileder Guri Melby. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Med utvidet rett til videregående vil fylkeskommunene og skolene få bedre muligheter til å ta et større ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå ett eller flere fag på første forsøk, men også til å lage bedre tilpassede opplæringsløp fra starten av, sier kunnskapsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.

Klokken 12 fredag legger hun fram den nye Fullføringsreformen sammen med statsminister Erna Solberg (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Ifølge Statistisk sentralbyrå mister inntil 5 500 elever retten til offentlig finansiert videregående opplæring hvert år.

I dag må mange av disse elevene melde seg opp til privatisteksamen. Nå vil de isteden ha rett til mer opplæring i fagene de har strøket i, slik alle som begynner i videregående opplæring, får studie- eller yrkeskompetanse.

- Største endringer siden Reform-94

I den nye skolereformen er målet at flere fullfører og består videregående opplæring.

- Med denne reformen gjennomfører vi de største endringene av videregående opplæring siden Reform-94. Vi går bort fra A4-tankegangen om at alle elever skal passe inn i én modell og kommer med endringer hvor skolen skal tilpasse seg eleven, sier Melby.

Regjeringen vil også gi skolene plikt til å følge opp elever som står i fare for å ikke bestå fag, slik man har i grunnskolen.

- Elever som likevel stryker, skal få rett til mer opplæring i faget slik at de kan fullføre og bestå, sier Melby.

Vil kutte fellesfag

Samtidig vil regjeringen kutte i antall fellesfag.

- Alle skal fortsatt ha matematikk, norsk og engelsk, men vi ønsker at elevene skal ha færre fag, for å gi rom for fordypning. De skal få fordype seg mer i fag og tema som er mer relevante for den veien de har valgt videre og for deres talenter. Enten du er et språk-, realfags- eller musikktalent, skal du få bruke mer tid på det du er god på, sier kunnskapsministeren.

De foreslår også et nytt fag om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte.

- De skal lære å tenke kritisk og få historisk og kulturell innsikt. Vi vil invitere fagfolk fra universiteter og høyskoler og lærerorganisasjonene til å være med å utvikle det nye faget og til å diskutere hvordan timeplanen til elevene skal se ut, sier Melby.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer